Case Law

Sources in this library

• Høyesterett
• Lagmannsrett
• Other Courts

Latest documents

• Dømmekraft Nº LE-2026-104446 av Lagmannsretten, 2026-10-02
  • Lagmannsrett

  Spørsmål om opphevelse av dom hvor rettslig handleevne var fratatt. Mann, diagnostisert blant annet med paranoid schizofreni, ble i 2014 ved dom i tingretten fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området. Han begjærte denne opphevet. Tingretten kom til at fratakelsen av rettslig handleevne ikke skulle oppheves. Lagmannsretten forkastet anken. Drøftelser om vergemålsloven § 22 er i strid med CPRD artikkel 12, jf. menneskerettsloven § 2 jf. § 3.Henvisninger: Menneskerettsloven (1999) §2, §3, CRPDN A12 | Vergemålsloven (2010) §22

• Dømmekraft Nº LB-2025-175718 av Lagmannsretten, 2026-10-01
  • Lagmannsrett

  Saken gjaldt sluttoppgjør mellom fire deltakere i ansvarlig selskap etter avsluttet underentreprise om transport av masser fra tunellprosjekt. Det rettslige hovedspørsmålet var hvordan en avtale mellom deltakerne skulle tolkes. Det faktiske hovedspørsmålet var hvor mye masser hver av deltakerne hadde håndtert. Saken reiste også spørsmål om blant annet avsavnsrenter og periodisering av inntekter.

• Dømmekraft Nº LF-2026-155089 av Lagmannsretten, 2026-10-01
  • Lagmannsrett

  Saken gjaldt anke over besøksforbud. Tiltalte, som tidligere hadde skadet biler med øks og fremsatt trusler, ble ilagt forbud mot å oppholde seg ved et verksted tilknyttet fornærmedes virksomhet. Tingretten hadde begrenset forbudet til bestemte tidsrom, men lagmannsretten opphevet denne begrensningen. Lagmannsretten la vekt på fornærmedes behov for trygghet, tiltaltes tidligere truende adferd og frykt blant ansatte i området. Forbudet ble vurdert som et forholdsmessig inngrep. Kjennelsen var enstemmig. (Sammendrag ved Lovdata)Henvisninger: Straffeprosessloven (1981) §222a

• Dømmekraft Nº LG-2026-145559 av Lagmannsretten, 2026-10-01
  • Lagmannsrett

  Tingretten kom til at vilkårene for fortsatt tvungent psykisk helsevern var til stede. Lagmannsretten nektet anken fremmet, da det det var klar sannsynlighetsovervekt for at anken over tingrettens dom ikke ville føre frem.Henvisninger: Psykisk helsevernloven (1999) §3-3 | Tvisteloven (2005) §29-13

• Dømmekraft Nº LH-2026-124303 av Lagmannsretten, 2026-10-01
  • Lagmannsrett

  Saken gjaldt straffutmåling for seksuell omgang, herunder samleie og seksuell omgang likestilt med samleie med barn under 14 år. Barnet var under ti år da det straffbare forholdet startet. De straffbare handlingene lå 19-24 år tilbake i tid, og lovgivningen var endret flere ganger etter dette. Lagmannsretten utmålte straffen i samsvar med prinsippene i Rt-2009-1412, og kom under dissens (6-1) til at anken skulle forkastes. I formildende retning ble det lagt vekt på liggetid, domfeltes delvise erkjennelse og tidsforløpet siden handlingene var begått.Henvisninger: Straffeloven (1902) §195

• Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 30. september 2026, HR-2026-2106-U, (sak nr. 26-147665SIV-HRET), sivil sak, anke over beslutning. A (advokat Harald Grape) mot B (advokat Linn Anett Borge Doornich)X kommune (advokat Sigbjørn Oldren)

  Dommere: Falch, Høgetveit Berg, Lund Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

• Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 30. september 2026, HR-2026-2180-U, (sak nr. 26-005409SIV-HRET), sivil sak, anke over dom. A (advokat Terje Dahl Svendsen) mot Lyse Marked AS (advokat Stig Berge)

  Dommere: Østensen Berglund, Hellerslia, Stenvik Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

• Dømmekraft Nº LB-2026-81898 av Lagmannsretten, 2026-09-30
  • Lagmannsrett

  En person som hadde vedtatt et forelegg for heleri, jf. straffeloven § 332, anket over vedtakelsen etter at han mottok forhåndsvarsel om utvisning fra Norge. Det ble anført at vedtakelsen ikke var bindende som viljeserklæring, jf. straffeprosessloven § 259 nr. 3, fordi siktede ikke forstod innholdet i forelegget eller konsekvensene av å vedta. Lagmannsretten nektet anken fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd, Hele forelegget hadde blitt oversatt for siktede på et språk han forstod, og lagmannsretten så ikke holdepunkter for at siktede ikke forstod tolkingen. Muntlig oversettelse var ubetenkelig, og forkynningen var forsvarlig. Det måtte da kreves noe mer enn en påstand om at siktede subjektivt sett ikke forstod informasjonen han fikk som grunnlag for vedtakelsen.Henvisninger: Straffeprosessloven (1981) §259, §321 | Straffeloven (2005) §332

• Dømmekraft Nº LE-2025-129925 av Lagmannsretten, 2026-09-30
  • Lagmannsrett

  Saken gjaldt tvist mellom totalentreprenør og byggherre om fristforlengelse, vederlagsjustering og dagmulkt ved oppføring av fire bygg. Lagmannsretten konkluderte med at totalentreprenøren hadde krav på 125 arbeidsdager fristforlengelse grunnet uforutsette grunnforhold og betydelige vederlagsjusteringer. Byggherrens krav på dagmulkt utover 500 000 kroner ble avvist. Sluttfristen ble fastsatt som én samlet dagmulktbelagt frist. (Sammendrag ved Lovdata)

• Dømmekraft Nº LA-2026-109067 av Lagmannsretten, 2026-09-30
  • Lagmannsrett

  Saken gjelder spørsmål om preklusjon av krav i skiftetvist overført til allmennprosess. Ankemotparten hadde gjort gjeldende at et krav om skjevdeling fremsatt under prosedyren i tingretten og ved anke over tingrettens dom, var prekludert i medhold av ekteskapsloven § 105 jf. arveloven § 170. Tingretten hadde ved sin behandling avvist kravet i medhold av tvisteloven § 9-16. Lagmannsretten fant at tingrettens brev under det offentlige skiftet med frist for å fremme krav, ikke var forkynt for partene, og at preklusjonsbestemmelsen av denne grunn ikke kom til anvendelse. Lagmannsretten tillot behandling av kravet under ankebehandling i medhold av tvisteloven § 29-4 annet ledd bokstav d.Henvisninger: Ekteskapsloven (1991) §105 | Tvisteloven (2005) §9-16, §29-4 | Arveloven (2019) §170