Høyesterett

Latest documents

Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 23. desember 2025, HR-2025-2589-U, (sak nr. 25-179962SIV-HRET), sivil sak, anke over sakskostnadsavgjørelse. A (advokat Tone Linn Thingvold mot B (advokat Arna Vikanes Sørheim Murray)
Dommere: Bull, Thyness, Sivertsen Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Høyesteretts ankeutvalgs dom 23. desember 2025, HR-2025-2590-U, (sak nr. 25-199720STR-HRET), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten
Dommere: Thyness, Steinsvik, Sivertsen Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Høgsteretts ankeutvals orskurd 22. desember 2025, HR-2025-2578-U, (sak nr. 25-207234STR-HRET), straffesak, anke over orskurd. A (advokat Odd Arild Helland) mot Påtalemakta
Dommarar: Bergh, Høgetveit Berg og Steinsvik Les avgjerda frå Høgsterett (PDF)
Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 22. desember 2025, HR-2025-2580-U, (sak nr. 25-207216STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse: A (advokat Ketil Magnus Asper Berg v/advokatfullmektig Ingvild Hardal)mot Påtalemyndigheten (politiadvokat Christine Skarbø Berglund)
Dommere: Bull, Høgetveit Berg og Steinsvik Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 22. desember 2025, HR-2025-2582-U, (sak nr. 25-184538STR-HRET), straffesak, anke over dom. A (advokat Andrea Nisha Duggal), B (advokat Øzkan Alkan) mot Påtalemyndigheten
Dommere: Bull, Høgetveit Berg, Steinsvik Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 22. desember 2025, HR-2025-2583-U, (sak nr. 25-198181STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse. A (advokat Alexander Behrang Mardazad) mot Påtalemyndigheten (politifullmektig Maria Hansteen)
Dommere: Bull, Høgetveit Berg og Sivertsen Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Høyesteretts dom 19. desember 2025, HR-2025-2545-A, (sak nr. 25-073624SIV-HRET), sivil sak, anke over Borgarting lagmannsretts dom 6. mars 2025. A, B (advokat Bettina Banoun), C, D (advokat Elisabeth Lian Haugsdal) mot Fredrikstad kommune (advokat Hakon Huus-Hansen)
Fredrikstad kommune har hatt eiendomsskatt i en årrekke. Etter hovedregelen skal eiendommene verdsettes ved allmenn taksering hvert tiende år. Takseringen kan utsettes i inntil tre år, jf. eigedomsskattelova § 8 A-3. Bystyret vedtok i desember 2021 å skrive ut eiendomsskatt på grunnlag av nye takster. Fire private parter, som hadde fått vesentlig økt eiendomsskatt, reiste søksmål om gyldigheten av bystyrets vedtak og de individuelle klagevedtakene som gjaldt deres eiendommer. Spørsmålet for Høyesterett var om fristene for ny allmenn taksering var oversittet, og om dette i så fall medførte delvis ugyldighet som følge av at kommunen skulle ha benyttet laveste skattesats, jf. eigedomsskattelova § 13. Høyesterett har for det første kommet til at fristene var oversittet. At kommunen hadde kontorjustert de tidligere takstene, jf. eigedomsskattelova § 8 A-4, som innebærer en økning av takstene og en forlengelse av deres gyldighet, medførte ikke at fristene for ny allmenn taksering ble skjøvet ut i tid eller opphørte å gjelde. Videre mente Høyesterett at fristoversittelsen ikke medførte at kommunen skulle ha benyttet laveste skattesats, jf. § 13. Bestemmelsen gjelder «første året» kommunen skriver ut eiendomsskatt, men også der eiendomsskatt gjeninnføres etter et opphold. Fredrikstad kommune hadde kontorjustert takstene og dermed forlenget takstenes gyldighet i hele perioden fra fristutløpet og fram til skatt ble skrevet ut basert på de nye takstene. Det hadde derfor ikke vært et opphold i utskrivingen av eiendomsskatt. Dommen avklarer forholdet mellom allmenn taksering og kontorjustering i eigedomsskattelova, samt om oversittelse av fristene for ny allmenn taksering utløser plikten til å benytte laveste skattesats etter § 13. Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF) Rettsområde: Eiendomsskatt – allmenn taksering – kontorjustering Nøkkelavsnitt: 65–67, 81, 85–86, 88–89 Dommere: Bergsjø, Thyness, Stenvik, Poulsen, Steen
Høyesteretts kjennelse 19. desember 2025, HR-2025-2540-A, (sak nr. 25-073414SIV-HRET), sivil sak, anke over Borgarting lagmannsretts kjennelse 18. mars 2025. A (advokat Helge Olav Bugge) mot Statens kartverk (Regjeringsadvokaten v/advokat Ragnar Nordeide)
Saken gjelder en boligeiendom i Oslo, som fra 1919 hadde vært eid av et aksjeselskap som ble oppløst i 2003, uten at grunnbokshjemmelen ble overført til en ny hjemmelshaver. Bolighuset består av én bruksenhet og bebos av selskapets eneaksjonær. I 2024 begjærte aksjonæren tinglysing av overføring av hjemmelen fra selskapet til seg selv, under forutsetning av at overføringen falt inn under særregelen i dokumentavgiftsvedtaket § 1 andre ledd. Etter denne bestemmelsen er dokumentavgiften begrenset til 1 000 kroner, i stedet for ordinær avgift på 2,5 prosent av salgsverdien. Statens kartverk nektet å tinglyse overføringen på en slik betingelse, fordi Kartverket la til grunn at overføringen ikke var omfattet av særregelen om lav avgift. Aksjonæren anket til lagmannsretten, som forkastet anken. Særregelen i § 1 andre ledd gjelder overføring av hjemmel i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper. Spørsmålet i saken er derfor om et selskap som eier en bolig med kun én bruksenhet, og som bare har én aksjonær, kan anses som et boligaksjeselskap etter denne bestemmelsen. Høyesterett har kommet til at Kartverkets avgjørelse og lagmannsrettens kjennelse bygger på riktig rettsforståelse. Med særlig vekt på ordlyden og bakgrunnen for innføringen av særregelen må begrepet «boligaksjeselskap» forstås som et selskap med samme formål som et borettslag, men organisert som et aksjeselskap. Et aksjeselskap som eier en bolig med kun én bruksenhet, faller da utenfor begrepet. Konklusjonen underbygges av at selskapet bare har én aksjonær. Saken har betydning for hvilke hjemmelsoverføringer som utløser lav dokumentavgift etter særregelen i dokumentavgiftsvedtaket § 1 andre ledd. Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF) Rettsområde: Dokumentavgiftsrett, dokumentavgiftsvedtaket § 1 andre ledd Nøkkelavsnitt: 46–48 Dommere: Falkanger, Arntzen, Hellerslia, Lund, Vang
Høyesteretts dom 19. desember 2025, HR-2025-2541-A, (sak nr. 25-129338STR-HRET), straffesak, anke over Eidsivating lagmannsretts dom 22. mai 2025. I. A (advokat Øystein Ola Storrvik) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Karl Kristian Nordheim) II. Påtalemyndigheten (statsadvokat Karl Kristian Nordheim) mot A (advokat Øystein Ola Storrvik)
Domfelte hadde begått omfattende økonomisk kriminalitet med et samlet tapspotensial på over 3 millioner kroner. Spørsmålet for Høyesterett var om domfeltes omsorgsansvar for en sterkt funksjonshemmet datter kunne begrunne samfunnsstraff eller betinget fengsel. Høyesterett fastsatte straffen til fengsel i 2 år og 1 måned, hvorav 8 måneder ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år. I tillegg ble inndragningsbeløpet satt til om lag 2,3 millioner kroner. Høyesterett presiserte at hensynet til barnet talte klart for en straff i frihet, men at sterke allmennpreventive hensyn gjorde samfunnsstraff uaktuelt. Det ble lagt vekt på at saken gjaldt svært samfunnsskadelige handlinger begått på en planmessig og systematisk måte, med profitt som hovedmotiv. For å redusere belastningen for barnet – som også hadde en mor med begrenset omsorgskapasitet – ble deler av straffen gjort betinget. Det ble videre vist til muligheten for tilrettelegging under soningen samt ulike hjelpetiltak fra kommunen som, i samarbeid med mor, kunne redusere belastningen ytterligere. Dommen gir veiledning om hvilken betydningen særlig krevende omsorgsansvar kan ha ved straffutmålingen. Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF) Nøkkelavsnitt: 36, 62–64 Rettsområde: Strafferett, samfunnsstraff, straffeloven § 48 Dommere: Falkanger, Noer, Arntzen, Lund, Vang
Høyesteretts dom 19. desember 2025, HR-2025-2546-A, (sak nr. 25-134320STR-HRET), straffesak, anke over Borgarting lagmannsretts dom 30. juni 2025. I. A (advokat Halvard Helle), B (advokat Rikke Tangen de Vibe) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Esben Kyhring)II. A (advokat Halvard Helle), B (advokat Rikke Tangen de Vibe) mot C (advokat Christian Lundin)
To svindlere, som handlet etter instruks fra bakmenn, utga seg for å være fra Økokrim og opplyste at de skulle hjelpe en eldre kvinne med å hindre at hennes bankkonto ble tappet. I flere dager oppholdt de seg sammen med kvinnen i hennes leilighet og ga henne beskjed om at hun ikke måtte ringe noen eller forlate boligen. Deretter tok de kvinnen med seg til Dubai, under påskudd av å skulle oppspore de angivelige gjerningspersonene og få tilbake pengene. Til sammen ble kvinnens konto tappet for om lag 5,6 millioner kroner.I løpet av de vel to ukene i Dubai var kvinnen aldri fysisk forhindret fra å unnslippe. Hun stolte imidlertid på de falske politifolkene og fulgte deres anvisninger. Først etter at banken slo alarm som følge av flere store transaksjoner, ble forholdet oppdaget og de tiltalte pågrepet. I tingretten ble de tiltalte dømt for bedrageri, men frifunnet for frihetsberøvelse, fordi kvinnen ikke var fysisk forhindret fra å unnslippe. Straffen ble satt til fengsel i 2 år og 9 måneder for den ene og 3 år og 5 måneder for den andre. I lagmannsretten kom et flertall av dommerne til at det forelå en straffbar frihetsberøvelse. De mente at frihetsberøvelse kan foreligge også uten fysiske hindringer. Straffen ble ikke endret. Høyesterett konstaterer først at politiets tiltalebeslutning er gyldig. Selv om tiltalen bygger på at handlingene inngikk i aktivitetene til et kriminelt nettverk, noe som gir grunnlag for å doble strafferammen, var det ikke nødvendig at påtaleavgjørelsen ble truffet av en statsadvokat. Når det gjelder straffespørsmålet, er Høyesteretts flertall kommet til samme resultat som lagmannsretten. Selv om frihetsberøvelse ofte involverer fysiske hindringer, er dette ikke et absolutt krav. Psykisk press, trusler eller forledelse kan legge så sterke bånd på fornærmede at forholdet må karakteriseres som frihetsberøvende. Det avgjørende er om fornærmede reelt er fratatt muligheten til å bevege seg omkring etter egen fri vilje. Et mindretall mener at forholdet ikke rammes som frihetsberøvelse og stemmer for frifinnelse på dette punktet. Oppreisningen til fornærmede reduseres fra 150 000 til 100 000 kroner. Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF) Rettsområde: Strafferett. Straffeloven § 254. Straffeprosess. Oppreisning. Nøkkelavsnitt: 63, 69–70 Dommere: Bergsjø, Sæther, Stenvik, Sivertsen, Steen