Høyesterett

Latest documents

Høyesteretts dom 9. mai 2025, HR-2025-844-A, (sak nr. 24-182418SIV-HRET), sivil sak, anke over Gulating lagmannsretts jordskifteavgjørelse 4. oktober 2024. A (advokat Kitty Moss Sørensen) mot B, C (advokat Christian Schadenberg Mathiassen)
Eierne av en bolig i Askøy kommune utenfor Bergen ønsket vegrett på naboens eiendom for å få bedre atkomst og parkering på egen eiendom. Gulating lagmannsrett ga dem medhold i ekspropriasjon til veg etter vegloven § 53, og la vekt på hensynet til trygg og tjenlig atkomst til egen bolig. Eieren av naboeiendommen anket til Høyesterett. Han anførte at ekspropriasjon kun kan skje hvis samfunnsinteresser taler for ekspropriasjon, og slike interesser var ikke påvist, mente han. Høyesterett har kommet til at vilkårene for inngrep etter vegloven § 53 er oppfylt. Bestemmelsen må tolkes slik at ekspropriasjon kan skje dersom samfunnsinteressene som ligger bak vedtakelsen av vegloven § 53, privat behov for veg, taler for ekspropriasjon og veier tyngre enn ulempene for den som inngrepet retter seg mot. Vegbehov kan begrunnes i hensyn til trafikksikkerhet, trafikkavvikling og trygg og tjenlig atkomst til egen bolig. Dommen gir veiledning om hva som må til for at det kan besluttes inngrep etter vegloven § 53. Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF) Dommere: Bull, Høgetveit Berg, Steinsvik, Sæther, LundRettsområde: Ekspropriasjon, vegloven. Nøkkelavsnitt: 40, 47, 57, 62, 65
Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 6. mai 2025, HR-2025-812-U, (sak nr. 25-057486STR-HRET), straffesak, anke over dom. A, B (advokat Cecilie Grue) mot Påtalemyndigheten
Dommere: Noer, Arntzen, Sæther Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Høyesteretts dom 6. mai 2025, HR-2025-813-A, (sak nr. 24-184452STR-HRET), straffesak, anke Eidsivating lagmannsretts dom 17. oktober 2024. A (advokat Thomas Horn) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Sturla Henriksbø)
En mann hadde publisert flere hundre videoer på TikTok og Facebook, der han omtalte flere politiadvokater, dommere og rettsoppnevnte sakkyndige, samt sin datter og tidligere ektefelle, i sterkt nedsettende ordelag. Tiltalen gjaldt 37 ulike videoer rettet mot aktører i rettsvesenet og flere videoer rettet mot datteren og den tidligere ektefellen. I lagmannsretten ble tiltalte dømt til fengsel i ett år for blant annet motarbeiding av rettsvesenet og hensynsløs atferd. I tillegg ble han ilagt rettighetstap i form av tap av retten til å inneha og benytte brukerkontoer på TikTok og Facebook for en periode på tre år. Saken for Høyesterett gjaldt straffutmålingen, inkludert rettighetstapet. Høyesterett kommer til at rettighetstapet skal begrenses til en periode på ett år og seks måneder. Dette er forenelig både med Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10. Fengselsstraffen er satt til fengsel i ni måneder. Høyesterett viser til at forbudet mot forhåndskontroll i Grunnloven § 100 fjerde ledd er medienøytralt. Det gjelder både for kontroll av enkeltstående ytringer og andre former for forhåndskontroll, for eksempel kontroll av mediekanaler. Terskelen for å ilegge forbud er høy. Ved inngrep av den typen denne saken gjelder, må det skje en interesseavveining, der forbudet kan være tillatelig når formålet er å avverge en ellers irreversibel skade som ikke kan kompenseres ved etterfølgende straffansvar. Høyesterett finner etter dette at varigheten av rettighetstapet passende kan settes til ett år og seks måneder. Dommen gir veiledning for anvendelsesområdet for Grunnloven § 100 fjerde ledd om forhåndskontroll og adgangen til å ilegge forbud mot bruk av medieplattformer for å hindre ulovlige ytringer. Les avgjørelen fra Høyesterett (PDF) Rettsområde: Strafferett Nøkkelavsnitt: 49–51, 71–72 Dommere: Matheson, Høgetveit Berg, Hellerslia, Sivertsen, Lund
Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 6. mai 2025, HR-2025-804-U, (sak nr. 25-037642STR-HRET), straffesak, anke over dom. A (advokat Brynjar Nielsen Meling), B (advokat Sol Elden og advokat Heidi Marie Harto Reisvang) mot Påtalemyndigheten
Dommere: Arntzen, Høgetveit Berg, Stenvik Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 2. mai 2025, HR-2025-792-U, (sak nr. 25-053829STR-HRET), straffesak, anke over dom. A (advokat Espen Wangberg) mot Påtalemyndigheten
Dommere: Arntzen, Høgetveit Berg, Sæther Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Høyesteretts ankeutvalg beslutning 30. april 2025, straffesak, HR-2025-784-U, (sak nr. 25-057634STR-HRET), straffesak, anke over dom. A (advokat Marius Wesenberg), B (advokat Rune Håkon Tjomsland)mot Påtalemyndigheten.
Dommere:Noer, Høgetveit Berg, Lund Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Høyesteretts dom 29. april 2025, HR-2025-770-A, (sak nr. 24-155520SIV-HRET), sivil sak, anke over Frostating lagmannsretts dom 13. august 2024. I. Trondheim kommune (Kommuneadvokaten i Trondheim v/advokat Øystein Block) mot Holtermanns veg 1–13 AS (advokat Erlend Wallevik Holstrøm)II. Holtermanns veg 1–13 AS (advokat Erlend Wallevik Holstrøm) mot Trondheim kommune (Kommuneadvokaten i Trondheim v/advokat Øystein Block)
Trondheim kommune solgte i 2010 en utviklingseiendom i Trondheim til Entra Eiendom AS. I kjøpekontrakten garanterte kommunen å dekke opprenskningskostnadene som følge av eventuell forurensning i grunnen. Garantiforpliktelsen hadde etter kontraktens ordlyd ikke noe utløpstidspunkt. Ved utviklingen av eiendommen fra 2018 ble det avdekket forurensning i grunnen som ga Entra merkostnader på omkring 13 millioner kroner. Entra krevde beløpet dekket av kommunen. Spørsmålet for Høyesterett har vært om Entras krav er foreldet. Dersom garantien Trondheim kommune ga, er omfattet av foreldelsesloven § 3 nr. 4, er ingen deler av Entras krav er foreldet. Høyesterett har kommet til at kommunens garanti ikke er omfattet av foreldelsesloven § 3 nr. 4, fordi det ikke klart fremgikk av kjøpekontrakten når eller hvordan garantiperioden utløp. Det er i stedet foreldelsesloven § 3 nr. 2 som gjelder, og Entras krav er dermed foreldet. En samlet Høyesterett fant at foreldelsesloven § 3 nr. 4 bare gjelder for garantier som har et utløpstidspunkt. Tidsubegrensede garantier omfattes ikke. Et flertall på tre dommere fastslår videre at for å omfattes av foreldelsesloven § 3 nr. 4 må det fremgå klart av avtalen når eller hvordan garantiperioden utløper, og dette kravet var ikke oppfylt i denne saken. Mindretallet på to dommere la til grunn at selv om foreldelsesloven § 3 nr. 4 bygger på en forutsetning om at garantien har et utløp, gir ikke det grunnlag for å oppstille et klarhetskrav. De mente det fremgikk av garantien når den utløp, og at ingen deler er Entras krav var foreldet. Dommen gir veiledning om forståelsen av foreldelsesloven § 3 nr. 4 om kontraktsrettslige garantier. Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF) Rettsområde: Foreldelse Nøkkelavsnitt: 43–47, 53 Dommere: Bull, Arntzen, Østensen Berglund, Hellerslia, Lund
Høyesteretts dom 24. april 2025, HR-2025-732-A, (sak nr. 24-155628STR-HRET), straffesak, anke over Borgarting lagmannsretts dom 26. juni 2024. A (advokat Bernt Heiberg) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Carl Fredrik Fari)
Tiltalte var i lagmannsretten dømt for å ha hatt befatning med rundt 165 kilo amfetamin, som ledd i en organisert kriminell gruppe. Han var også dømt for en rekke heleriposter som gjaldt såkalt utelukkelsesheleri, altså at det kunne utelukkes at midlene stammet fra lovlige kilder. Videre var han domfelt for å ha hvitvasket de samme midlene i form av såkalt selvvasking. Spørsmålet for Høyesterett var om midler som er gjenstand for utelukkelsesheleri, kan anses som utbytte fra heleriet og deretter være gjenstand for selvvasking. Etter straffeloven § 337 første ledd bokstav b er gjenstanden for selvvasking beskrevet som «utbyttet av en straffbar handling han selv har begått». Høyesterett kommer til at heleri kan gi et utbytte for heleren som så kan være gjenstand for selvvasking. De midlene gjerningspersonen sitter igjen med, må ikke stamme fra heleriet for å kunne anses som utbytte av heleriet, men kan stamme fra en forutgående primærovertredelse. Det samme gjelder ved utelukkelsesheleri, og tiltaltes anke blir derfor forkastet. Dommen har betydning for forståelsen av vilkårene for å kunne bli dømt for selvvasking. Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF) Rettsområde: Strafferett, straffeloven §§ 332 og 337.Nøkkelavsnitt: 18, 25 og 26 Dommere:Matheson, Høgetveit Berg, Thyness, Hellerslia, Lund
Høyesterettts ankeutvalgs beslutning 22. april 2025, HR-2025-714-U, (sak nr. 25-042307STR-HRET), straffesak, anke over dom. A (advokat Johannes Sundet) mot Påtalemyndigheten
Dommere: Ringnes, Bergh, Thyness Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Høgsteretts orskurd 11. april 2025, HR-2025-677-A, (sak nr. 24-177617SIV-HRET), sivil sak, anke over Borgarting lagmannsretts orskurd 14. oktober 2024. Föreningen Greenpeace Norden, Natur og Ungdom (advokat Jenny Arge Sandvig) mot Staten v/Energidepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Omar Saleem Rathore)
Saka gjeld krav om mellombels åtgjerd – «midlertidig forføyning» – for krav om ugyldigheit av såkalla PUD-vedtak og stans i utbygging av og produksjon på tre petroleumsfelt i Nordsjøen. Spørsmålet for Høgsterett var om lagmannsretten hadde tolka reglane om mellombels åtgjerd i tvistelova § 34-1, rett. Lagmannsretten hadde lagt til grunn – ut frå overordna samfunnsomsyn – at han ikkje hadde kompetanse til å etterkoma kravet om mellombels åtgjerd, sidan det var tale om klimagassutslepp frå petroleumsutvinning. Høgsterett har kome til at dette er feil lovtolking, og opphevar orskurden. Høgsterett har ikkje sjølv teke stilling til hovudkravet om ugyldigheit, eller om det er nødvendig å gripe inn («sikringsgrunn») og om dette vil vera proporsjonalt, men uttalar at lagmannsretten ved den nye vurderinga si må leggje til grunn: Dersom eitt eller fleire av grunnvilkåra i tvistelova § 34-1 for mellombels åtgjerd – hovudkrav, sikringsgrunn og proporsjonalitet (mishøve) – ikkje er oppfylte, kan mellombels åtgjerd ikkje vedtakast. Mishøve-vurderinga etter tvistelova § 34-1 andre ledd er konkret og kan ikkje byggje på at domstolane har avgrensa kompetanse. Dersom det blir sannsynleggjort at EUs prosjektdirektiv er brote og vilkåra elles er oppfylte, må kompetansen som «kan-skjønet» i § 34-1 fyrste ledd gjev domstolane, i denne saka nyttast til å vedta ei mellombels åtgjerd. Avgjerda klargjer innhaldet i tvistelova § 34-1. Les avgjerda frå Høgsterett (PDF) Rettsområde: Sivilprosess Nøkkelavsnitt: 57-61 Dommarar: Falkanger, Bergsjø, Falch, Høgetveit Berg, Sæther