Dømmekraft Nº LB-2020-178812 av Lagmannsretten, 2021-09-03

• Writing for the Court: Lagdommer Hugo Abelseth, lagdommer Elisabeth Wittemann og kst. lagdommer Øistein Aamodt.
• Date: 03 September 2021
• Docket Number: LB-2020-178812
• Parties: A mot Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet (advokat Henrik Vaaler).

Saken gjelder overprøving av to kjennelser avsagt av Trygderetten 19. mai 2020.

Trygderetten avsa 19. mai 2020 kjennelse i sak 19/03027 med slik slutning:

1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans den 3. juli 2018 stadfestes.

2. Sakskostnader tilkjennes ikke.

Kjennelsen gjelder anke til Trygderetten fra A (saksøkeren) i sak om yrkesskade. Saken benevnes i det følgende også som «yrkesskadekjennelsen». Spørsmålet i saken er om det er sannsynlighetsovervekt for at A ble utsatt for en arbeidsulykke 21. januar 2017, slik han har forklart.

Samme dag, dvs. 19. mai 2020, avsa Trygderetten kjennelse i sak 19/02183 med slik slutning:

1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans den 15. november 2018 stadfestes.

2. Sakskostnader tilkjennes ikke.

Kjennelsen gjelder anke til Trygderetten fra A i sak om arbeidsavklaringspenger (AAP). Saken benevnes i det følgende også som «AAP-kjennelsen». Staten har prinsipalt gjort gjeldende at denne delen av saken skal avvises, noe som er begrunnet med at A har reist søksmål etter at fristen på seks måneder i trygderettsloven § 26 sjette ledd har løpt ut. Hvis ikke fristen er overholdt, oppstår spørsmålet om A skal gis oppfriskning mot fristoversittelsen. Dersom denne delen av saken ikke skal avvises, må lagmannsretten ta stilling til om det kan legges til grunn at A har fått nedsatt arbeidsevnen med minst halvparten.

Nærmere om sakens bakgrunn vises til Trygderettens kjennelser og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

A tok 30. november 2020 ut søksmål ved Borgarting lagmannsrett mot staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hovedforhandling er holdt 17. august 2021 i Borgarting lagmannsretts hus. Saksøkeren avga forklaring. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

Saksøkeren, A, har i hovedtrekk anført:

Yrkesskadekjennelsen:

A ble utsatt for en arbeidsulykke 21. januar 2017 da han arbeidet som baker hos [virksomhet2]. A dyttet en vogn fullastet med brød som skulle stekes, samtidig som han dro en tilsvarende vogn etter seg. Mens han gjorde det, brakk et hjul på én av vognene. Vognen var tung og A anstrengte seg for å holde den slik at den ikke veltet. Han fikk kraftige ryggsmerter og vedvarende ryggplager. Han mistet bevisstheten i 4-5 sekunder. Da han våknet, stod han på kne og vognen stod lent mot veggen.

Da A oppsøkte legevakten den 24. januar og fastlegen den 25. januar 2017 var han ikke opptatt av å gi en detaljert beskrivelse av hendelsen. Han tenkte ikke på at den kunne gi ham rett til krav knyttet til yrkesskade. Det han var opptatt av var å få behandling.

A underrettet skiftleder om ulykken. Skiftleder sendte ham hjem. A avsluttet derfor vakten ca. to timer før han skulle. Han stemplet ikke selv ut kl. 07.09 den aktuelle morgenen, det må ha vært andre som gjorde det. Han vet ikke hvem. Det at de andre som var på arbeid i bakeriet ikke så ulykken, er fordi de befant seg andre steder i bakeriet.

A varslet arbeidsgiveren om ulykken. Det at arbeidsgiveren har benektet det, er for å slippe ansvar. Grunnen til at han ikke sendte skademelding til NAV før 15. mai 2017 var fordi han trodde at arbeidsgiveren hadde gjort det.

Bilder som viser at A har skiveprolaps beviser at ulykken skjedde.

For øvrig vises til anførslene som ble gjort gjeldende for Trygderetten. De fastholdes.

AAP-kjennelsen:

A var ikke klar over at det forelå to adskilte avgjørelser fra Trygderetten. Stevningen 30. november 2020 var ment å gjelde både yrkesskadekjennelsen og AAP-kjennelsen. Dersom fristen for å reise sak er oversittet, begjæres oppfriskning.

A har sett det slik at arbeidsulykken har ført til at han har krav på arbeidsavklaringspenger. Han mener han ikke kan utføre arbeid som er fysisk krevende.

For øvrig vises til anførslene som ble gjort gjeldende for Trygderetten. De fastholdes.

Det er nedlagt slik påstand:

1. Trygderettens kjennelse i sak 19/03027 er ugyldig.

2. Søksmålet rettet mot Trygderettens kjennelse i sak 19/02183 fremmes.

3. Ved fristoversittelse begjæres oppfriskning.

4. Trygderettens kjennelse i sak 19/02183 er ugyldig.

Saksøkte, staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet, har i hovedtrekk anført:

Yrkesskadekjennelsen:

Det hefter ikke feil ved Trygderettens kjennelse som kan medføre ugyldighet.

Det kan ikke legges til grunn at A har vært utsatt for en arbeidsulykke. Det er ikke sannsynliggjort at han ble skadet 21. januar 2017 ved at et hjul på en tralle plutselig brakk slik at han måtte anstrenge seg for å unngå at vognen veltet.

Den tidsnære dokumentasjonen, epikrise fra legevakten 24. januar 2017 og journal fra fastlegen 25. januar 2017, tilsier at skaden ikke skyldes en arbeidsulykke. A har ikke meldt noen ulykkeshendelse til arbeidsgiveren, noen ulykke er ikke omtalt i møte med arbeidsgiver 22. februar 2017 og skiftlederen har ikke bekreftet As forklaring.

Arbeidsgiver har bestridt at det skal ha skjedd en ulykke overhode. Dette kommer frem i skadeskjema 8. juni 2017 og i e-post 24. september 2017.

A har endret og tilpasset sin forklaring. Forklaringen om at skaden skyldes at et hjul på en brødtralle brakk ble først gitt i skademelding 15. mai 2017. Videre er det gitt ulike forklaringer i skademeldingen 15. mai 2017, i skademeldingen 2. juni 2017, i brev 22. mars 2018, i stevningen 30. november 2020 og under hovedforhandlingen.

Videre har A opplyst at han gikk hjem to timer før vaktskiftet, noe som ikke stemmer med stemplingsklokken.

Arbeidsgiver har gitt uttrykk for at saksøkers forklaring om hvor i bakeriet ulykken skal ha skjedd og at det ikke skal ha vært noen vitner til den påståtte ulykken, ikke kan være riktig.

Dessuten er As tidsnære forklaring forenlig med hans eksisterende ryggplager. Det vises også til at hans forsikringsselskap har avslått krav på dekning fordi det ikke er sannsynliggjort noen ulykke.

AAP-kjennelsen:

Prinsipalt gjøres det gjeldende at denne delen av saken skal avvises. Søksmål er reist etter fristen på seks måneder i trygderettsloven § 26 sjette ledd. Stevning i yrkesskadesaken ble inngitt 30. november 2020, men den omhandler ikke AAP-saken. Det er angitt at stevningen gjelder sak nr. 19/03027, som er Trygderettens saksnummer i yrkesskadesaken. Tvistegjenstanden er konsekvent omtalt i entall og AAP-kjennelsen er knapt nevnt. Kravet til innhold i en stevning er ikke oppfylt.

Det er ikke grunnlag for oppfriskning. Fristen for å begjære oppfriskning løp ut 2. januar 2021, jf. tvisteloven § 16-13 annet og tredje ledd. Oversittelse av denne fristen kan riktignok begjæres oppfrisket, men begjæring er ikke fremsatt og den forsømte prosesshandlingen er ikke foretatt. Det er i alle tilfeller ikke grunnlag for oppfriskning. Det foreligger en betydelig fristoverskridelse og rettspraksis taler mot at oppfriskning gis. A er riktignok selvprosederende, men han var representert av advokat da Trygderettens kjennelse forelå. Det er ikke holdepunkter for at det er feil ved Trygderettens kjennelse, og A kan kreve gjenopptak dersom det kommer til nye faktiske opplysninger.

Subsidiært gjøres gjeldende at Trygderettens kjennelse er gyldig. A har ikke pekt på noen forhold som er uriktig ved kjennelsen.

Det er nedlagt slik påstand:

Yrkesskade:

1. Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet frifinnes.

Arbeidsavklaringspenger:

2. Prinsipalt, kravet om at Trygderettens kjennelse 19. mai 2020 er ugyldig avvises.

3. Subsidiært, staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet frifinnes.

Felles for begge:

4. Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet tilkjennes saksomkostninger.

Lagmannsrettens bemerkninger:

Innledning

Etter trygderettsloven § 26 tredje ledd kan domstolene prøve lovligheten av Trygderettens kjennelser. Dette betyr at lagmannsretten kan prøve om Trygderetten har lagt til grunn riktig faktum og om saksbehandlingen og rettsanvendelsen er korrekt. Prøvingen er en gyldighetskontroll. Domstolene ikke kan...