Fiskerigrensesaken mellom Norge og Storbritannia og sakens betydning for norsk rett 60 a?r senere

• Author: Susann Funderud Skogvang
• Pages: 79-105

81

[start kap]8

Fiskerigrensesaken mellom Norge og

Storbritannia og sakens betydning for

norsk rett 60 år senere1

Susann Funderud Skogvang

Susann Funderud Skogvang (f. 1975), research fellow, Faculty of L aw, University of

Tromsø. E-mail: susann.skogvang@uit.no.

Sammendrag: Fiskerigrensesaken mellom Norge og Storbritannia omhandlet

metoden for opptrekkingen av grunnlinjer og er en viktig folkerettslig avgjørelse,

særlig sett med norske øyne. Forfatteren belyser hvilken betydning historisk bruk

hadde for tolkningen og anvendelsen av folkeretten i Fiskerigrensesaken. Videre

drøes hvordan saken har bidratt til at spørsmål om private ske rettigheter

igjen har blitt satt på d agsorden i den ret tsvitenskapelige debatt. Norges an-

førsler om rettshistoriske forhold knyttet til sker iene er derfor fremhevet her.

Fiskerigrensesaken har fått ny aktualitet gjennom arbeidet til Kyst-

skeutvalget, NOU 2008 : 5, samt nyere forskning, som vier sa ken stor plass.

e Anglo-Norwegian Fisheries case of 1951: is paper deals with one of the

most importa nt judgements in international law, concerning the method for

measuring the breadth of coastal states’ territorial waters. e fact that Norway

was a par ty means that the case has a specia l interest from a Norwegian point

of view. e paper discus ses the Ang lo-Norwegian Fisheries case in genera l

and especia lly the i mportance of Norwegian traditional u se and national le-

gal his tory in International law. Further, the paper asks whet her the case has

any importa nce to questions regardi ng the right to sh in Nor way today. e

1. Artik kelen har sitt utga ngspunkt i en utred ning om Fiskerigren sesaken jeg gjorde i

Kystskeutva lget, NOU 2008: 5 Re tten til ske i havet utenfor Finnmark, side 127 g. Tusen

takk ti l redaksjonen og fagfel ler for nyttige og vik tige innspill.

Arctic Review o n Law and Politics, vol. 3, 1/2012 p. 81–107. ISSN 1891-6252

susa nn fund erud sko gvang

82

case has got new actuality through the study of e Coastal Fishing Committee

(Kystskeutvalget), published as NOU 2008: 5.

Key words: Fisheries case, Nationa l legal histor y, e r ight to sh, e Coastal

Fishing Committee.

1 Innledning

«Fiskerigrensesaken» gjaldt en tvist mellom Norge og Storbritannia som ble brakt

inn for Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ). Tvisten gja ldt uenighet om

metoden for fastleggi ng av grunnlinjer og bredden på norsk sjøterritorium. Den

18. desember 1951 avsa ICJ dom i saken.

Innledningsv is kan det være gr unn til noen beg repsforklaringer: Grunnlinjer

danner y ttergrensen for de indre far vann og er utgangspunk tet for beregningen

av sjøterritoriet og andre grenser i havet. Sjøterritoriet er et belte langs kysten som

hører til kyststatens territorium. Kyststaten har i utgangspunktet samme myndig-

het på sjøterritoriet som på sitt landterritorium.2 De indre farvann er alt far vann

som ligger innenfor grunn linjene, og området behandles på sam me måte i folke-

retten som fastlandsterritoriet. Norges territorialfarvann består av både sjøter-

ritoriet og de indre farvann. Territorialgrensen da nner sjøterritoriets yttergrense.

I dag er det ere u like soner utenfor en kyststat som alle har utga ngspunkt i

grunnl inja. Sjøterritoriet omfatter havområdet fra grunnlinjene og ut til territorial-

grensen som nå går ved 12 nautiske mil. I den økonomiske sonen3 ut til 20 0 nau-

tiske mil fra grunnlinjene, har Norge blant annet eksk lusiv rett til å ske.4 I 1951

var det i folkeretten ikke kla re regler for hvordan grunnlinjene skulle trekkes,

eller for bredden på sjøterritoriet. Grensen for kyststatens eksklusive rett til ske,

og grensen for territorialfarvannet var videre sammen fallende. En kyststat hadde

således bare én sjøgrense,- territorialgrensen mellom kyststatens sjøterritorium

og det frie hav.

Formålet med denne artikkelen er for det første å belyse hvilken betyd-

ning historisk bruk hadde for tolk ningen og anvendelsen av folkeretten i

Fiskerigrensesaken. For det a ndre skal jeg drøe hvordan saken har bidratt til at

spørsmål om private skerett igheter igjen har blitt satt på dagsorden i den retts-

2. Unntak g jelder for eksempel f remmede fartøyers rett til usk yldig gjennomfa rt i henhold ti l

folkeretten.

3. I henhold til folk eretten kan kyststaten opprette en økonomisk sone på 200 naut iske mil

utenfor kysten. Det te følger av Havrettskonvensjonen del V. For Norges del, se lov av 17. des.

1976 nr.91 om Norges økonomiske sone.

4. Grensene ti l havs er nå i hovedsak reguler t i FNs Havrettskonvensjon av 10. desem ber 1982.