Høyesteretts betenkning til Stortinget i medhold av Grunnloven § 83, 26. mars 2021, HR-2021-655-P, (sak nr. 21-001061SIV-HRET)

• Judge: Øie, Matningsdal, Skoghøy, Indreberg, Webster, Matheson, Falkanger, Normann, Noer, Bull, Kallerud, Bergsjø, Ringnes, Arntzen, Falch, Bergh, Østensen Berglund, Thyness, Steinsvik Etter Grunnloven § 83 kan Stortinget «innhente Høyesteretts betenkning om juridiske emner». I vedtak 17. desember 2020 benyttet Stortinget denne adgangen for første gang siden 1945 og stilte følgende spørsmål: «Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke?» Den såkalte fjerde jernbanepakken innebærer at myndighet til å treffe visse typer vedtak overfor jernbaneforetak som vil drive virksomhet i Norge, og overfor produsenter av rullende jernbanemateriell overføres fra norske myndigheter til EUs jernbanebyrå. Myndighetsoverføring fra norske myndigheter til internasjonale organisasjoner reiser spørsmål om Stortinget kan samtykke til dette i medhold av Grunnlovens alminnelige traktatbestemmelse i § 26, som bare krever alminnelig flertall, eller om det må treffes vedtak etter Grunnloven § 115, som krever tre fjerdedels flertall ved myndighetsoverføring til organisasjoner som Norge er tilsluttet. Ved overføring av myndighet til en organisasjon som Norge ikke er tilsluttet, vil alternativet til § 26 være regulær grunnlovsendring etter § 121. Særlig etter at EØS-avtalen ble vedtatt av Stortinget i 1992, har det utviklet seg en stortingspraksis som går ut på at samtykke til myndighetsoverføring kan skje ved alminnelig flertall etter § 26 annet ledd dersom myndighetsoverføringen er lite inngripende. Høyesterett mener at denne forståelsen av Grunnloven må anses å være gjeldende rett. I betenkningen legges det særlig vekt på at Stortinget gjennom lang tid og oftest enstemmig har brukt § 26 annet ledd ved myndighetsoverføringer som har vært ansett som lite inngripende. Dette gjelder ikke bare ved myndighetsoverføring til organisasjoner som Norge er medlem av, men også, i noen tilfeller, ved overføring av myndighet til organisasjoner som Norge ikke er tilsluttet. Slik praksis veier rettslig sett tungt. Betenkningen inneholder en omfattende gjennomgang av praksis og av synet i juridisk teori både før og etter vedtakelsen av § 115 ‒ den gang § 93 ‒ i 1962. Den myndighetsoverføringen som etter reglene i fjerde jernbanepakke vil finne sted til EUs jernbanebyrå, går etter Høyesteretts syn ikke ut over det som må kunne regnes som lite inngripende. Betenkningen er enstemmig. Les betenkningen i sin helhet
• Docket Number: 21-001061SIV-HRET
• Date: 26 March 2021
• Court: hoyesterett-sivil
• Judgement Number: HR-2021-655-P

BETENKNING TIL STORTINGET I MEDHOLD AV GRUNNLOVEN § 83

avgitt 26. mars 2021 av Høyesterett i plenum med

justitiarius Toril Marie Øie

dommer Magnus Matningsdal

dommer Jens Edvin A. Skoghøy

dommer Hilde Indreberg

dommer Bergljot Webster

dommer Wilhelm Matheson

dommer Aage Thor Falkanger

dommer Kristin Normann

dommer Ragnhild Noer

dommer Henrik Bull

dommer Knut H. Kallerud

dommer Per Erik Bergsjø

dommer Arne Ringnes

dommer Wenche Elizabeth Arntzen

dommer Ingvald Falch

dommer Espen Bergh

dommer Cecilie Østensen Berglund

dommer Erik Thyness

dommer Kine Steinsvik

HR-2021-655-P, (sak nr. 21-001061SIV-HRET)

2

HR-2021-655-P, (sak nr. 21-001061SIV-HRET)

1 Stortingets spørsmål og Høyesteretts konklusjon

Stortinget traff 17. desember 2020 slikt vedtak:

«I medhold av Grunnloven § 83 forelegges Høyesterett følgende spørsmål:

Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i to

beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU

om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde

jernbanepakke?»

Høyesterett er enstemmig kommet til at Stortinget kan gi sitt samtykke til innlemmelse av

fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd.

Etter Høyesteretts syn kan samtykke til overføring av myndighet til et internasjonalt organ

skje ved alminnelig flertall i medhold av § 26 annet ledd dersom myndighetsoverføringen

er lite inngripende. Det gjelder også når myndighetsoverføringen skjer til en organisasjon

som Norge ikke er tilsluttet. Høyesterett har særlig lagt vekt på at Stortinget gjennom lang

tid og oftest enstemmig har brukt § 26 annet ledd ved myndighetsoverføringer som har

vært ansett som lite inngripende. Dette gjelder ikke bare ved myndighetsoverføring til

organisasjoner som Norge er medlem av, men også, i noen tilfeller, ved overføring av

myndighet til organisasjoner som Norge ikke er tilsluttet. Slik praksis veier rettslig sett

tungt.

Den myndighetsoverføringen som etter reglene i fjerde jernbanepakke vil finne sted til EUs

jernbanebyrå, går etter Høyesteretts syn ikke ut over det som må kunne regnes som lite

inngripende.

I det følgende er Høyesteretts syn nærmere begrunnet og forklart. Først gis det en oversikt

over hvordan Høyesterett har behandlet Stortingets spørsmål (punkt 2). Deretter drøftes de

generelle rettslige problemstillingene som Stortingets spørsmål reiser (punkt 3 og 4). Før

Stortingets spørsmål blir besvart i punkt 6 og 7, blir det i punkt 5 gitt en oversikt over de

relevante delene av EUs fjerde jernbanepakke.

2 Høyesteretts behandling av Stortingets vedtak

Stortingets vedtak er truffet med hjemmel i Grunnloven § 83, som lyder:

«Stortinget kan innhente Høyesteretts betenkning om juridiske emner.»

Grunnloven selv gir ikke nærmere regler om Høyesteretts behandlingsmåte. Lov

12. september 1818 om Høiesteret fastsatte at betenkninger til Stortinget skulle

underskrives av samtlige dommere, altså avgis av en samlet Høyesterett. Videre skulle

dommere som måtte ha en annen mening enn flertallet, ha rett til å gi uttrykk for sitt syn.

Disse bestemmelsene ble opphevet i 1937 i forbindelse med den endelige ikrafttredelsen av

sivilprosessreformen av 1915. Lovgivningen har etter dette ikke inneholdt nærmere regler

om behandlingsmåten for Høyesteretts betenkninger til Stortinget i medhold av

Grunnloven § 83. Det er imidlertid også i dag naturlig at slike betenkninger avgis av

Høyesterett i plenum med adgang for eventuelle dissenterende dommere til å gi uttrykk for