Høyesteretts kjennelse 24. mars 2021, HR-2021-640-A, (sak nr. 21-005310SIV-HRET), sivil sak, anke over beslutning. A (advokat Jon Anders Hasle) mot X kommune (Kommuneadvokaten i X v/advokat Espen Hansen)

• Judge: Indreberg, Bergsjø, Arntzen, Østensen Berglund, Steinsvik Lagmannsretten hadde ikke gitt samtykke til ankebehandling i en sak om adgang til å plassere og tilbakeholde en ungdom i institusjon etter fylte 18 år uten hans samtykke. Spørsmålet for Høyesterett var om lagmannsretten skulle ha gitt samtykke til behandling av anken fordi det kunne innebære en krenkelse Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 5 nr. 1 bokstav e dersom tingrettens dom ble stående som det endelige resultatet i saken. Etter barnevernloven § 4-24 kan et barn som følge av alvorlige atferdsvansker ved vedvarende misbruk av rusmidler plasseres i institusjon i opptil tolv måneder. Dersom plasseringen er satt i verk før barnet fyller 18 år, kan tiltaket gjennomføres selv om vedkommende fyller 18 år i løpet av plasseringstiden. Dette forutsetter imidlertid at vilkåret i EMK artikkel 5 nr. 1 bokstav e om frihetsberøvelse av «drug addicts» er oppfylt. Høyesterett fant at bestemmelsen forutsetter at det ved langvarig plassering foreligger en rusavhengighet. Det kreves ikke at det er satt en diagnose, men avhengig av omstendighetene kan det være behov for en nærmere medisinsk vurdering. Ved vurderingen av om kravet til avhengighet er oppfylt, må det foretas en bred bevisvurdering basert på et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag. Videre må det gis en tilfredsstillende begrunnelse. Det må fremgå av begrunnelsen at det er foretatt en vurdering av vedkommendes avhengighet som bygger på et tilstrekkelig bredt og oppdatert grunnlag. Begrunnelsen må videre vise at det er foretatt en balansert avveining av ulike alternativer som viser at inngrepet er forholdsmessig og nødvendig. I den konkrete saken kom Høyesterett til at begrunnelsen i tingrettens dom oppfylte disse kravene. Det var derfor ingen feil at lagmannsretten ikke hadde gitt samtykke til ankebehandling. Kjennelsen har betydning for forståelsen av barnevernloven § 4-24 og EMK artikkel 5 nr. 1 bokstav e. Les avgjørelsen i sin helhet
• Court: hoyesterett-sivil
• Docket Number: 21-005310SIV-HRET
• Date: 24 March 2021
• Parties: A (advokat Jon Anders Hasle) mot X kommune (Kommuneadvokaten i X v/advokat Espen Hansen)
• Judgement Number: HR-2021-640-A

K J E N N E L S E

avsagt 24. mars 2021 av Høyesterett i avdeling med

dommer Hilde Indreberg

dommer Per Erik Bergsjø

dommer Wenche Elizabeth Arntzen

dommer Cecilie Østensen Berglund

dommer Kine Steinsvik

HR-2021-640-A, (sak nr. 21-005310SIV-HRET)

Anke over Borgarting lagmannsretts beslutning 17. desember 2020

A

(advokat Jon Anders Hasle – til prøve)

mot

X kommune

(Kommuneadvokaten i X

v/advokat Espen Hansen)

Møter i saken i medhold av

tvisteloven § 30-13:

Staten v/Barne- og familiedepartementet (Regjeringsadvokaten

v/advokat Henriette Lund Busch)

2

HR-2021-640-A, (sak nr. 21-005310SIV-HRET)

S T E M M E G I V N I N G

(1) Dommer Østensen Berglund:

Sakens spørsmål og bakgrunn

(2) Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ikke å samtykke til

ankebehandling av en dom som gir adgang til å plassere og tilbakeholde en ungdom i

institusjon etter fylte 18 år uten hans samtykke, jf. tvisteloven § 36-10 tredje ledd og

barnevernloven § 4-24 tredje ledd.

(3) Spørsmålet er særlig om tingrettens dom – dersom den blir stående som den endelige

avgjørelsen i saken – kan medføre en krenkelse av Den europeiske

menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 5 nr. 1 bokstav e, slik at lagmannsretten skulle

ha gitt samtykke til ankebehandling etter tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav c.

(4) A er født 00.00.2003. Barnevernstjenesten kom i kontakt med familien i 2012 som følge av

atferdsvansker hos A. Han ble året etter diagnostisert med ADHD. Utover i 2014 hadde

han en negativ utvikling i sin adferd, og i 2016 var han blant annet involvert i slåsskamper

og tyveri. I 2017 sendte skolen en bekymringsmelding om mulig rusmisbruk, og politiet

sendte en bekymringsmelding om hans tilknytning til et kriminelt miljø. Året etter ble det

inngitt bekymringsmelding fra skolen om skulk og tvilsomt vennemiljø. Han ble påtruffet

sterkt ruset ved flere anledninger. I 2019 ble det klart at han vanket i et miljø som drev

med tyngre kriminalitet. Etter en påtaleunnlatelse ble det utarbeidet en

ungdomsoppfølgingsplan i konfliktrådet.

(5) I juni 2019 ble A akuttplassert av barnevernet etter en vurdering av hans situasjon og

miljøet han hadde tilknytning til. Han flyttet hjem igjen etter noen måneder, fikk jobb på Æ

og begynte på en spesialtilpasset linje på videregående skole. og. Dette fungerte

innledningsvis godt, og han avla etter hvert rene rusprøver. Etter noen måneder ble

imidlertid skolefraværet stort, han unnlot å møte på jobb, var mye borte fra hjemmet og

sluttet å møte til rustesting. Våren 2020 økte igjen bekymringen for As rusmisbruk og

kontakten med det kriminelle miljøet.

(6) Siden 2012 har barnevernet, i samarbeid med As mor, fulgt opp med ulike tiltak i form av

støttekontakt, møter, veiledning og bruk av ressursteam. A har også vært fulgt opp av BUP

og av oppfølgningsteamet etter konfliktrådbehandlingen. Foruten ADHD, har han

diagnosen «impressive ekspressive språkforstyrrelser», oppmerksomhetsvansker og

hørselsvansker. Det er videre på det rene at han har brukt cannabis siden han var

elleve–tolv år gammel. De ulike tiltakene som har vært satt inn gjennom årene, har ikke

fungert som ønsket.

(7) Den 30. april 2020 fremmet X kommune ved barnevernstjenesten i Y sak om plassering på

egnet institusjon etter barnevernloven § 4-24 andre ledd. Hans foreldre støttet begjæringen,

mens A motsatte seg den.