Retten til fiske i havet utenfor Finnmark

• Author: Carsten Smith
• Pages: 4-27

4

Retten til fiske i havet utenfor

Finnmark

Carsten Smith

Abstract and title in English

e rights to marine shing outside Finnma rk in North Norway

Fishing in t he ocean outside Finnmark – particularly in t he ords and coastal

waters – has through centuries been a basis for the coastal Sami (”Sea sami”) vil-

lages and culture. ese Sami are part of the Sami people who are the indigenous

people of Norway. e resource situation in the ocean sheries has in the last

decades necessitated regulations with special permissions and quotas. is arti-

cle discusses whether the coastal Sami in Finnmark – the most Northern county

of Norway – has a right to shing based on international law and irrespe ctive

of the national regulations. e discussion deals with the report of 2008 from

the coastal sheries commission that presented dra legislation prescribing ex-

tended quota r ights for people l iving along t he coast of Fi nnmark. Moreover,

people living in the ords should have a priority rig ht for shing in thei r ord.

A main point is also whether the non-Sami inhabitants of Finnmark shall bene-

t from the ind igenous right to shing which is answered positively. e dra 

furthermore proposes establishing a county authority with special sheries po-

wers. e last part of the article is a discus sion with the Attorney General who

has criticized the use of international law in the commission report. e author

of the a rticle chaired t he commission and had the main resp onsibility for the

international law part.

Key words: Fishing rights, Sami rights, indigenous law, county authority, Attorney

General

Arctic Review o n Law and Politics, vol. 1, 1/2010 p. 4–27. ISSN 1891-6252

ret ten til fiske i havet utenfo r finnm ark

5

1. Innledning. Sjøsamenes rett til fiske

Norge er bygget på territoriet ti l to folk, nordmenn og samer. Det samiske folket

har rettigheter som ur folket i landet.

Samene var i beg ynnelsen av 1800-tallet erta llsfolket i Finnmark. En vesent-

lig del av samene var bosatt la ngs kysten, oe kalt sjøsamer. Fiske i havet utenfor

Finnmark – særlig i ordene og k ystfarvannet – har i århundrer vær t et hoved-

grunnla g for sjøsamisk boset ning og kultur. I løpet av 1800-tal let og videre inn

i 1900-ta llet ble samenes kulturelle st illing gru nnleggende svekket. Mange ele-

menter i samfunnsutvi klingen bidro til dette, men en hundreårig fornorsknings-

politikk overfor sa mene var en viktig fak tor. Den rammet sjøsa mene med særlig

tyngde. For den sjøsam iske kulturen er nå situasjonen kritisk . Det dreier seg om

å være eller ikke være.

Denne fremstil lingen vil redegjøre for sjøsa menes rett til ske i havet utenfor

Finnmark. Særlig vil jeg omtale utredningen om dette emnet som Kystskeutvalget

for Finnmark fremla i NOU 2008: 5 Retten til ske i havet utenfor Finnmark. Den

munner ut i et utk ast til L ov om retten til ske i havet utenfor Finnmark (nn-

markskeloven).

Formålet med lovutk astet er å gi samene et reelt grunnlag for å videreføre sin

sjøsamiske kultur. Et vesentlig punkt er også i hvilken grad den øvrige befolkning

i Finnmark skal ny te godt av sjøsamenes rett til ske.

Utredningen skiller mellom retten til ske og forvaltningen av skeressursene.

Fiskeressursene i havet er begrenset. Det samlede norske fangstvolum blir fast-

satt ut fra biologiske hensyn og ved internasjonal fordeling. En rett til ske i havet

utenfor Finnmark k an bare gjennomføres innenfor dette fangstvolum. Al l drøf-

telse må bygge på denne forutsetning.

Norsk skerinæring er regulert ved lov og forskri er med sikte på fordelingen

av skeressursene. Når det innenfor skerinæringen og skerireg uleringen tales

om en “rett til ske”, er det omfanget av fa rtøykvoter og tillatelser man oest ta r

sikte på.

Men det er ikke denne begrensete betydning av uttrykket “rett til ske” som

Kystskeutvalget – og denne fremstilli ngen – legger til grunn. Utva lgets oppgave

var først og f remst å utrede om det er en “rett ti l ske” uavhengig av myndighe-

tenes skeriregulering. Ma ndatet peker mot muligheten av en rett til ske bygget

på historisk og folkerettslig grunnlag. I den grad en slik rett til ske foreligger