Dømmekraft Nº LE-2023-154018 av Lagmannsretten, 2024-04-12

• Date: 12 April 2024
• Docket Number: LE-2023-154018
• Parties: Tonje Halvorsen (Fredrik Schjervig Lunde) mot Staten v/Domstoladministrasjonen.

Saken gjelder krav mot staten om erstatning for sakskostnader etter tvisteloven § 20-12, jf. jordskifteloven § 7-15.

Om sakens bakgrunn gjengis fra Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 16. oktober 2023 [HR-2023-1954-U]^​*:

«Knud Torben Wall-Andersen krevde 15. april 2021 sak om jordskifte for avklaring av spørsmål om vegrett over eiendommen gnr. 77 bnr. 221 i Nesbyen kommune, som eies av Tonje Halvorsen. Wall-Andersen ønsket primært at saken skulle løses ved arealbytte etter jordskifteloven § 3-4, alternativt skjønn etter vegloven § 53.

Vestre Viken jordskifterett avsa avsluttende jordskifteavgjørelse 28. oktober 2021 med slik slutning:

1. Ny utforming av gnr. 77/220 og gnr. 77/221
Ved arealbyttet overføres følgende areal, jf. jordskiftekart datert 28.10.2021:

- Gnr. 77/220 avgir til gnr. 77/221: Litra A på 37,7 m2

- Gnr. 77/221 avgir til gnr. 77/220: Litra B på 37,7 m2

2. Grense
Det fastsettes ny grense slik det framgår av grensebeskrivelsen i pkt. I nedenfor, jf. grensekart datert 28.10.2021.

3. Sakskostnadene
Samlede sakskostnader er kr 13 264. Knud Torben Wall-Andersen skal betale skyldig beløp på kr 7 269.

4. Andre avslutningsbestemmelser
Andre avslutningsbestemmelser framgår av pkt. II nedenfor.

Halvorsen anket jordskifteavgjørelsen til Eidsivating lagmannsrett. Det ble blant annet gjort gjeldende at jordskifterettens saksbehandling og rettsanvendelse var feil ved at grunnlaget for jordskiftet etter jordskifteloven § 3-13 ikke ble avgjort. Jordskifteretten skulle ha avklart om det forelå en vegrett, før den eventuelt fastsatte et arealbytte.

Lagmannsretten besluttet ved kjennelse 21. februar 2022 [LE-2022-8183-1]^​* at spørsmålet om det forelå vegrett, skulle tas opp til behandling under ankeforhandlingen. Kjennelsen bygde på at jordskifteretten hadde begått en saksbehandlingsfeil ved at rettighetsforholdene knyttet til vegretten ikke var avklart. Lagmannsretten kom imidlertid til at den etter jordskifteloven § 8-10 femte ledd hadde kompetanse til å avgjøre tvisten om vegrett.

Eidsivating lagmannsrett avsa dom og jordskifteavgjørelse 13. juli 2022 [LE-2022-8183-2]^​* med slike slutninger:

Domsslutning:

1. Gnr. 77 bnr. 220 har vegrett over gnr. 77 bnr. 221 i Nesbyen kommune.

2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Tonje Halvorsen 76 618,50 – syttisekstusensekshundreogatten 50/100 – kroner til Knud Torben Wall-Andersen innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.

Slutning i jordskifteavgjørelse:

1. Krav om arealbytte nektes fremmet.

2. Knud Torben Wall-Andersen og Tonje Halvorsen skal hver betale halvparten av kostnadene ved lagmannsrettens behandling av anke over jordskifteavgjørelsen, herunder godtgjøring til jordskiftemeddommeren, som fastsettes i egen avgjørelse.

3. I tilknytning til behandlingen av anken over jordskifteavgjørelsen skal hver av partene bærer egne kostnader til juridisk bistand for lagmannsretten.»

Halvorsen anket lagmannsrettens dom og jordskifteavgjørelse til Høyesterett. Anken gjaldt saksbehandlingen og lovanvendelsen. I anken ble det fremhevet at det var korrekt av lagmannsretten å konkludere med at det var en saksbehandlingsfeil at jordskifteretten unnlot å oppfylle plikten til å avklare de underliggende bruks- og eiendomsforhold innenfor jordskifteområdet, jf. jordskifteloven § 3-13 første ledd. Halvorsen gjorde imidlertid gjeldende at jordskifteloven § 8-10 femte ledd ikke ga lagmannsretten kompetanse til selv å behandle spørsmålet om vegrett, og at lagmannsretten dermed i stedet skulle opphevet jordskifterettens avgjørelse. Det ble også fremhevet at det var mangler ved jordskifterettens kontradiksjon i saken. Endelig ble det gjort gjeldende at rettsanvendelsen var feil ved at lagmannsretten konkluderte med at det forelå vegrett.

Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 18. desember 2022 [HR-2022-2402-U]^​* ble anken ikke tillatt fremmet, jf. tvisteloven § 30-4. Utvalget uttalte i avgjørelsen også at det ikke var grunn til opphevelse etter tvisteloven § 30-3 andre ledd.

Tonje Halvorsen fremsatte 7. mars 2023 krav mot staten om dekning av sakskostnader som følge av feil ved jordskifterettens saksbehandling, jf. tvisteloven § 20-12 første ledd bokstav b.

Eidsivating lagmannsrett avsa 21. april 2023 kjennelse med slik slutning:

Staten ved Domstoladministrasjonen frifinnes.»

Tonje Halvorsen anket lagmannsrettens kjennelse av 21. april 2021 til Høyesterett.

Høyesteretts ankeutvalg avsa 16. oktober 2023 kjennelse med slik slutning:

1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.

2. I sakskostnader for Høyesterett betaler staten ved Domstoladministrasjonen til Tonje Halvorsen 17 458 – syttentusenfirehundreogfemtiåtte – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av kjennelsen.

Ankeutvalget begrunnet avgjørelsen om opphevelse av lagmannsrettens kjennelse slik (avsnitt 17-23):

«Lagmannsretten viser i sin kjennelse til at de samme saksbehandlingsfeilene som er grunnlag for erstatningskravet, ble gjort gjeldende ved anken til lagmannsretten over jordskifterettens avgjørelse og ved anken til Høyesterett over lagmannsrettens dom og jordskifteavgjørelse. Retten uttaler deretter:

‘Lagmannsretten fant som nevnt ikke grunnlag for å oppheve jordskifterettens avgjørelse, men anså feilen rettet ved at tvisten om vegrett ble behandlet i ankeforhandlingen. Halvorsens prinsipale påstand i anken til Høyesterett var at lagmannsrettens dom ble opphevet på grunn av de samme saksbehandlingsfeilene som foreliggende sak om erstatningskrav er begrunnet med. Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 18. desember 2022 ble som nevnt Halvorsens anke ikke tillatt fremmet. Jordskifterettens behandling av saken kan derfor ikke anses å være beheftet med så kvalifiserte feil at det gir grunnlag for erstatningsansvar etter tvisteloven § 20-12 første ledd bokstav b. Saksbehandlingsfeilene begått av jordskifteretten må anses rettet ved lagmannsrettens behandling av saken, slik det ble lagt til grunn i lagmannsrettens avgjørelse 21. februar 2022.’

Lagmannsretten anser altså det forhold at anken til Høyesterett ikke ble tillatt fremmet, som avgjørende grunnlag for at vilkåret etter tvisteloven § 20-12 første ledd bokstav b – at jordskifteretten er vesentlig å bebreide – ikke er oppfylt. Det er et uriktig utgangspunkt.

Det følger av tvisteloven § 30-4 første ledd at anke over dom ikke kan fremmes uten samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Bestemmelsen gjelder også ved anke over jordskifteavgjørelse. Samtykke kan bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett.

Det Høyesteretts ankeutvalg tok stilling til ved beslutningen 18. desember 2022, var om anken over lagmannsrettens dom og jordskifteavgjørelse skulle fremmes til behandling i Høyesterett. Ut fra beslutningen om ikke å tillate anken fremmet, kan det ikke utledes noen vurdering av jordskifterettens saksbehandling. Avgjørelsen gjaldt lagmannsrettens, og ikke jordskifterettens avgjørelse, og vurderingen skjedde ut fra kriteriene i tvisteloven § 30-4.

Det kan heller ikke trekkes slutninger ut fra ankeutvalgets standpunkt om at det ikke var grunnlag for å oppheve lagmannsrettens dom og jordskifteavgjørelse etter tvisteloven § 30-3 andre ledd. Også denne vurderingen gjaldt lagmannsrettens avgjørelse, og vilkårene for opphevelse etter denne bestemmelsen er strenge.

At lagmannsretten i sine avgjørelser 21. februar og 13. juli 2022 avgjorde saken i stedet for å oppheve jordskifterettens avgjørelse, utelukker ikke at Halvorsen som følge av jordskifterettens feil kan være påført sakskostnader som ellers ikke ville oppstått.

Lagmannsrettens avgjørelse av erstatningskravet er dermed bygd på uriktig rettsanvendelse. Selv om ankeutvalget har full kompetanse, er saken ikke tilstrekkelig opplyst til at utvalget kan avgjøre erstatningskravet. Lagmannsrettens kjennelse må da oppheves, jf. tvisteloven § 30-3 første ledd, jf. § 29-23 fjerde ledd, slik at alle sider av erstatningssaken kan behandles på nytt i lagmannsretten.»

Tonje Halvorsen anførte i prosesskriv 27. oktober 2023 at alle dommerne i Eidsivating lagmannsrett er inhabile til å behandle saken, subsidiært at dommerne som deltok ved avgjørelsen i lagmannsrettens kjennelse 21. april 2023 var inhabile. For det tilfelle at Eidsivating lagmannsrett ikke er inhabil, ba Halvorsen om at saken overføres til sideordnet domstol, jf. domstolloven § 38.

Staten ved domstoladministrasjonen anførte i prosesskriv 3. november 2023 at Halvorsens prinsipale anførsel ikke kunne føre frem, men støttet Halvorsens subsidiære anførsel om at saken bør settes med nye dommere.

Eidsivating lagmannsrett ved førstelagmannen avsa 12. desember 2023 kjennelse med slik slutning:

1. Samtlige dommere i Eidsivating lagmannsrett viker ikke sete.

2. Lagdommerne Raa, Fossen og Shelby viker sete.

3. Saken overføres ikke til sideordnet domstol.

Lagmannsretten ved forberedende dommer besluttet 22. desember 2023, i henhold til partenes begjæringer, at avgjørelsen deles slik at avgjørelsen om erstatningskravets omfang utsettes, jf. tvisteloven § 16-1 andre ledd andre punktum.

Lagmannsretten skal etter dette ta stilling til spørsmålene om ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.

Ankende part – Tonje Halvorsen – har i hovedtrekk anført:

Kravet

Det kreves erstatning for sakskostnader som følge av feil ved jordskifterettens saksbehandling, jf. tvisteloven § 20-12 første ledd bokstav b. Kravet som kreves dekket er (i) salær til egen prosessfullmektig ved behandlingen av anken over jordskifterettens jordskifteavgjørelse 28. oktober 2021 for lagmannsretten, (ii) idømte sakskostnader i lagmannsrettens dom 13. juli 2022 og (iii) rettsgebyrer for lagmannsrettens behandling av anken over jordskifterettens jordskifteavgjørelse 28. oktober 2021. Det kreves også dekket kostnader til fremsettelse av erstatningskravet.

Ansvarsgrunnlag

Det foreligger ansvarsgrunnlag ved at jordskifteretten er vesentlig å bebreide, jf. tvisteloven § 20-12 første ledd bokstav b.

Jordskifteretten avsa avsluttende jordskifteavgjørelse 28. oktober 2021. Ved behandlingen av saken ble...