Lagmannsrett

Latest documents

Dømmekraft Nº LB-2025-176435 av Lagmannsretten, 2025-12-01
Anke over tingrettens beslutning om nedsettelse av salær for forsvarer i straffesak ble ikke tatt til følge. Tingrettens beslutning var basert på en riktig forståelse av salærforskriften, og avgjørelsen var ikke åpenbart uforsvarlig eller urimelig.Henvisninger: Salærforskriften (1997) §7 | Tvisteloven (2005) §29-3
Dømmekraft Nº LH-2025-76685 av Lagmannsretten, 2025-11-28
Krav om erstatning for mangelfull inngripen fra barneverntjensten. Lagmannsretten kom, som tingretten, til at det ikke forelå erstatningsansvar for kommunen for barneverntjenestens oppfølgning. Dette fordi det bidrag til realskaden som omsorgssvikten i den perioden barneverntjenesten eventuelt hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt, var så vidt uvesentlig at det ikke var grunnlag for å knytte ansvar til den.Henvisninger: Skadeserstatningsloven (1969) §2-1 | Barnevernloven (1992)
Dømmekraft Nº LA-2025-188041 av Lagmannsretten, 2025-11-28
Lagmannsretten opphevet utenfor ankegrunnene tingrettens beslutning om ikke å oppheve bostedsforbeholdet. Tingretten hadde verken i beslutningen eller i forbindelse med oversendelsen av anke til lagmannsretten, redegjort for sin generelle lovforståelse eller gitt noen begrunnelse for at vilkårene for opphevelse ikke var til stede, noe som hindret prøving av anken.Henvisninger: Tvisteloven (2005) §19-6, §29-22
Dømmekraft Nº LB-2024-194552 av Lagmannsretten, 2025-11-28
Saken gjaldt krav om prisavslag og erstatning etter avhendingsloven § 3-7, § 3-8 og § 3-9 slik den lød før lovendringen 1. januar 2022, etter kjøp av enebolig fra 2006. Lagmannsretten fant at det ikke var mangler ved husets takkonstruksjoen. Det var heller ikke mangel knyttet til luftlekkasjer. Kjøper ble tilkjent et noe høyere prisavslag for manglende vindsperre i kneloft, for øvrig ble anken forkastet. Konkret vurdering.Henvisninger: Avhendingslova (1992) §3-7, §3-8, §3-9
Dømmekraft Nº LB-2024-184917 av Lagmannsretten, 2025-11-27
Saken gjaldt gyldigheten av to klagevedtak etter havne- og farvannsloven § 14 første ledd om avslag på etablering av et bryggeanlegg med utriggere for båtplasser, samt krav om erstatning. Lagmannsretten kom i likhet med tingretten til at vedtakene var gyldige. Det var ingen feil verken ved rettsanvendelsen, faktumvurderingen eller saksbehandlingen. Vedtakene var heller ikke i strid med myndighetsmisbrukslæren. Staten tilkjent sakskostnader for begge instanser.Henvisninger: Havne- og farvannsloven (2009) | Havne- og farvannsloven (2019) §14
Dømmekraft Nº LF-2025-190066 av Lagmannsretten, 2025-11-27
Tiltalte hadde vedtatt forelegg før saken ble behandlet, men tingretten behandlet saken som en tilståelsessak uten å være kjent med forelegget. Et vedtatt forelegg har samme virkning som en dom, og saken skulle derfor ikke vært behandlet. Lagmannsretten opphevet enstemmig tingrettens rettsmøte og dom. (Sammendrag ved Lovdata)Henvisninger: Straffeprosessloven (1981) §322
Dømmekraft Nº LH-2025-184626 av Lagmannsretten, 2025-11-27
Saken gjaldt siktelse for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 5, for kjøring i 74 km/t i en 30-sone. Lagmannsretten fant bevisene for fartsmålingen uklare og mangelfulle, særlig knyttet til bildet som viste måleresultatet. Når tilståelsen også bygger på uklarheten, fant lagmannsretten at vilkårene for tilståelsesdom etter straffeprosessloven § 248 ikke var oppfylt. Tingrettens dom ble opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil. (Sammendrag ved Lovdata)Henvisninger: Vegtrafikkloven (1965) §5, §31 | Straffeprosessloven (1981) §248, §322
Dømmekraft Nº LB-2025-101519 av Lagmannsretten, 2025-11-27
En 53 år gammel mann var i tingretten dømt til 7 måneder ubetinget fengsel for overtredelse av skattebetalingsloven § 18-1. Han hadde som daglig leder og styreleder i tre aksjeselskaper unnlatt å foreta forskuddstrekk på til sammen noe over 2,1 millioner kroner i 2020. Han anket over straffutmålingen. Lagmannsretten viste til at domfelte hadde inngitt korrekte oppgaver til myndighetene. Saken gjaldt derfor et rent betalingsmislighold. Etter rettspraksis er utgangspunktet ved rent betalingsmislighold betinget fengsel, eventuelt med tillegg av en bot, jf. f.eks. Rt-1991-197. Lagmannsretten fant at i denne saken var beløpet for stort til at fengselsstraffen kunne gjøres helt betinget. Fengselsstraffen som tingretten hadde idømt, ble redusert til 45 dager hvorav 30 dager ble gjort betinget. Det ble også tatt hensyn til at årsaken til den vanskelige økonomiske situasjonen i domfeltes selskaper var konkurs hos en underleverandør under covid-epidemien, og at domfelte hadde inngått avtale om nedbetaling av gjelden. Han hadde dessuten gitt en uforbeholden tilståelse i tingretten, og saksbehandlingstiden var for lang.Henvisninger: Skattebetalingsloven (2005) §18-1
Dømmekraft Nº LB-2025-149056 av Lagmannsretten, 2025-11-27
Saken gjaldt straffutmåling ved innførsel av blant annet nesten 6 000 tabletter inneholdende alprazolam. Det var ikke foretatt noen analyse av hvor mye hver tablett inneholdt. Lagmannsretten kom til at det måtte legges til grunn at de inneholdt ett mg. hver, i motsetning til tingretten som la til grunn to mg. Uttalelser om beviskrav og om normal styrkegrad på tablettene.Henvisninger: Straffeloven (2005) §232
Dømmekraft Nº LE-2025-95097 av Lagmannsretten, 2025-11-26
Saken gjaldt spørsmålet om veirettens utstrekning også gjaldt rett til snuplass og parkering, og videre spørsmålet om det er ervervet eierskap ved hevd til garasje/bod på naboens grunn. Lagmannsretten kom, i motsetning til tingretten, til at snuplass og parkering ikke lå til veiretten og at garasje/bod ikke var brukt i aktsom god tro i full hevdstid.Henvisninger: Hevdslova (1966) §4