Dømmekraft Nº LF-2023-176339 av Lagmannsretten, 2024-04-19

• Date: 19 April 2024
• Docket Number: LF-2023-176339
• Parties: A (advokat Andreas Bach Thorgaard) mot Arbeids- og velferdsetaten (advokat Stig Norby).

Hva saken gjelder

Saken gjelder krav om uføretrygd etter særreglene om unge uføre, jf. folketrygdloven § 12-13 tredje ledd første setning. Det sentrale spørsmålet er om saksøkeren har blitt ufør før hun fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig skade eller sykdom som er klart dokumentert.

Sakens bakgrunn

A er født [00.00.1994]. Hun var ferdig utdannet helsefagarbeider i 2014. Fra januar 2016 arbeidet hun i 60% stilling i et bofellesskap. Samtidig arbeidet hun 40% som avløser i landbruket. Den 26. mars 2017 ble hun skadet i arbeidet som helsefagarbeider da en bruker skallet henne ned. Vedkommende, som sto foran A, kastet hodet brått bakover slik at hun ble truffet i ansiktet.

Blant annet på grunn av flere alvorlige forglemmelser, måtte hun slutte som avløser. Fra april 2017 til april 2018 var hun i perioder helt eller delvis sykmeldt fra stillingen som helsefagarbeider. Fra juni 2018 til mai 2019 var hun sammenhengende sykmeldt 100%. Hun mottok arbeidsavklaringspenger fra juni 2019.

Saksbehandlingen i trygdeforvaltningen

NAV Arbeid og ytelser innvilget 27. april 2020 As søknad om 100% uføretrygd. NAV kom til at «hele uførheten skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom». Uføretidspunktet ble satt til juni 2018.

NAV Arbeid og ytelser avslo derimot A søknad om forhøyet uføretrygd etter særreglene om unge uføre i folketrygdloven § 12-13 tredje ledd første punktum. Begrunnelsen for avslaget var:

Vi ser at du har omfattende plager etter hodeskaden i form av kognitiv svikt, hukommelsessvikt, hodepine og økt trettbarhet. Loven stiller strenge krav til hva som anses som alvorlig sykdom, eksempler fra rundskrivet på det er nedsatt hjertefunksjon og nedsatt respirasjonsfunksjon. Dine helseplager kommer ikke inn under noen av eksemplene på alvorlig sykdom.

Vi ser at din funksjon i dagliglivet også er nedsatt som følge av hjerneskaden. Vi ser at sosialt samvær gir påfølgende utmattelse, at du snubler ofte og slår deg, og at du ikke går i butikken alene. Videre ser vi imidlertid at du fremdeles kan delta litt med stell av dyr og at du kjører bil. Din fungering i dagliglivet anses ikke som betydelig nedsatt.

Etter en helhetsvurdering av saken anses du ikke å ha alvorlig sykdom i denne bestemmelsen sin forstand selv om du fyller vilkårene for full uføretrygd.

Etter klage ble avslaget opprettholdt av NAV Klageinstans i vedtak 9. april 2021. Klageinstansen konkluderte med «at det ikke [er] klart dokumentert så alvorlig funksjonsbegrensede plager eller så nedsatt funksjon før 26 år at alvorlighetsvilkåret er oppfylt», og begrunnet dette slik:

I vurderingen har vi lagt vekt på at du på tross av dine helsemessige utfordringer fortsatt utfører betydelige gjøremål i dagliglivet. Vi viser til at du utfører arbeidsoppgaver på gården du har sammen med mannen din, og at du har ansvar for driften når mannen din ikke er til stede. Videre har vi lagt vekt på at du utfører husarbeid og andre daglige gjøremål, herunder at du du kjører bil og handler, selv om du helst gjør dette når det er lite folk, Klageinstansen har også lagt vekt på at det i sakens medisinske dokumentasjon hovedsakelig beskrives at du klarer deg i hverdagen ved hjelp av mestringsstrategier.

Klageinstansen har merket oss at du hadde oppfølging av BUP og PPT i oppveksten, Vi viser imidlertid til at du har fullført fagarbeiderutdanning og har fagbrev som helsefagarbeider. Videre at du var i inntektsgivende arbeid frem til du ble sykemeldt i etterkant av arbeidsulykken. Dette tilsier at funksjonen din ikke har vært betydelig nedsatt fra tidlig alder på tross av utfordringer med lese- og skrivevansker.

Til slutt vil vi vise til rundskrivet til $ 12-13, og listen over sykdommer som kan oppfylle lovens alvorlighetskrav, Selv om listen ikke er uttømmende, illustrerer den hva slags terskel som må være oppfylt før vi kan si at alvorlighetskravet er oppfylt. Det nevnes blant annet lammelser, blindhet, døvhet, psykoselidelser og massiv angst. Selv om plagene dine fremstår som hemmende, kan vi ikke si at de kan likestilles med sykdommene som listes opp i rundskrivet.

A anket vedtaket til Trygderetten, som i kjennelse 24. mai 2023 stadfestet vedtaket fra Nav Klageinstans. Fra kjennelsen gjengis:

Ut fra den foreliggende dokumentasjon har den ankende part moderate symptomer og moderat nedsatt funksjon etter en lett hjernerystelse i mars 2017. Hun har sammensatte utfordringer grunnet blant annet lærevansker, meningitt og et lett hodetraume med vedvarende plager. Samlet bidrar dette til utfordringer med smerter og nedsatt funksjon i dagliglivet. Hun sliter med redusert hukommelse og fatigue, og hodesmerter som til dels synes betinget i et overforbruk av medikamenter.

Retten er etter dette kommet til at den ankende parts lidelser verken hver for seg eller sett samlet fyller de krav som oppstilles til alvorlig lidelse i folketrygdloven § 12-13. I denne vurderingen har retten sett spesielt hen til HR-2021-2276-A og NAVs retningslinjer til folketrygdloven § 12-13.

Det er ikke sannsynliggjort at den ankende part fyller kravene for beregning av uføretrygd som ung ufør etter folketrygdloven § 12-13, da alvorlighetsvilkåret ikke er oppfylt.

A innga 23. november 2023 stevning til Frostating lagmannsrett hvor hun bestred gyldigheten av kjennelsen. Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet tok til motmæle i tilsvar 20. desember 2023. Hovedforhandlingen fant sted 13. mars 2024. A møtte og forklarte seg. Bevisførselen for øvrig fremgår av rettsboken.

Partenes påstandsgrunnlag og påstander

A har i hovedsak anført:

Det foreligger feil ved Trygderettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse.

Sykdommen/skaden er alvorlig og varig. NAVs liste over eksempler på alvorlige sykdommer og tilstander som faller inn under folketrygdloven § 12-13 tredje ledd første setning, er ikke uttømmende. Ved den konkrete vurderingen er det ikke diagnosen, men alvorlighetsgraden av tilstanden og følgene av denne som er avgjørende.

Selv om alvorlighetsgraden av tilstanden i utgangspunktet gjelder den medisinske lidelsen, må det i noen tilfeller foretas en konkret vurdering av hvordan lidelsen påvirker levekvaliteten og fungeringsnivået. Det er godt dokumentert at A før hun fylte 26 år var plaget med hukommelsestap, hodepine, redusert oversikt, økt tretthet, redusert toleranse for mentale belastninger og økt søvnbehov. Hun klarte knapt å ta vare på seg selv, og hadde jevnt over behov for bistand fra ektefellen. Nevrolog Arne Tjølsen vurderte i 2020 As varige medisinske invaliditetsgrad (VMI) til 29%. Helseplagene, som er varige, er årsaken til hennes nedsatte ervervsevne.

Trygdeforvaltningen har lagt for stor vekt på hva A fysisk er i stand til. Det er ikke tatt høyde for hvilke begrensninger hjerneskaden setter for hennes gjøremål. Alvorligheten av tilstanden ligger i disse begrensningene.

Trygderetten bygger sin avgjørelse på forhold som Tjølsen i stor grad har sett bort fra for å få det til å fremstå som et mer sammensatt sykdomsbilde med flere mindre årsaksfaktorer. Uansett bør også etterfølgende skade/sykdom som kan utledes fra skaden, være med i vurderingen av skadens alvorlighet.

A har nedlagt slik påstand:

1. Trygderettens kjennelse av 24.05.2023 er ugyldig.

2. Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet dømmes til å betale A sine kostnader for lagmannsretten.

Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet har i hovedsak anført:

Det foreligger ikke feil ved Trygderettens bevisbedømmelse eller rettsanvendelse slik at kjennelsen er gyldig. De kumulative vilkårene i folketrygdloven § 12-13 tredje ledd første setning er ikke oppfylt.

Innstrammingen av regelverket i 1998 innebærer at det skal stilles strengere krav enn tidligere til lidelsens alvorlighet og konsekvensene for funksjonsevnen. Det kreves et nokså stort avvik fra det medisinske minimum som skal til for å få ordinær uføretrygd. Det er kun i tvilstilfeller om lidelsens alvorlighet at funksjonsnivået kan tillegges selvstendig vekt.

NAVs liste over eksempler på tilstander som anses alvorlige, viser at terskelen er høy. De kognitive funksjonssviktene i form av hukommelsessvikt, energiløshet og hodepine, er ikke så alvorlige at de kan sammenlignes med sykdommene som er nevnt i listen.

Det er usikkert om A er påført hjerneskade. Det er ikke gjort funn ved MR-undersøkelsen eller den nevrologiske undersøkelsen. Selv om hukommelsen er svekket, går daglige rutineoppgaver og gjøremål greit med tiltakene som A har tatt i bruk. Uttalelsen fra nevropsykolog Erlend Brovold viser at årsakene til redusert hukommelse kan være sammensatte. Invaliditetsvurderingen fra Tjølsen bygger på As egen beskrivelse av sin funksjonssvikt. Siden også psykososiale forhold kan trekkes inn i denne vurderingen, må man være tilbakeholdne med å tillegge denne vesentlig vekt. Den gir heller ingen vurdering av alvorligheten av plagene. Dessuten er vurderingstemaet et annet enn det som skal gjøres etter folketrygdloven § 12-13 tredje ledd første setning. Hodepinen kan skyldes overforbruk av medisin, som kan holdes i sjakk ved trening og bruk av blodfortynnende medisiner.

Staten ved arbeids- og velferdsdirektoratet har nedlagt slik påstand:

1. Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet frifinnes.

2. Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet tilkjennes sakens omkostninger.

Lagmannsrettens bemerkninger

Rettslig utgangspunkt

Folketrygdloven § 12-13 tredje ledd første setning har slik ordlyd:

For et medlem som har blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsene som nevnt i andre ledd henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger grunnbeløpet.

Bestemmelsen inneholder regler om minsteytelse for personer som er født uføre eller blitt uføre i så ung alder at de har hatt liten...