Dømmekraft Nº LG-2021-80948 av Lagmannsretten, 2021-10-20

• Date: 20 October 2021
• Docket Number: LG-2021-80948
• Parties: A (advokat Anne Elisabeth Kroken) mot Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter (førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen).

Saken gjelder begrenset anke i straffesak, der hovedspørsmålet er om straffen skal være tidsbestemt fengsel eller forvaring.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Hordaland, Sogn og Fjordane 27.04.2021 er A satt under tiltale ved Hordaland tingrett «for overtredelse av:

I Straffeloven § 264, jf. § 263
for i ord eller handling å ha truet med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Trusselen var grov fordi det særlig legges vekt på at den var fremsatt uprovosert.

Grunnlag:
Torsdag 29. oktober 2020 ca. kl. 12.30 på Bergen sentrum politistasjon, i politiavhør i forbindelse med at det var gjort funn av kniv og drapslister på hennes celle i [fengsel1], sa hun til politibetjent B at hun hadde planer om å knivstikke en av personene som hun hadde ført opp på listene, deriblant fengselsbetjent C, samt drepe tilfeldige personer når hun ble løslatt eller lignende. På spørsmål fra B bekreftet hun at de som var oppført på listene burde være bekymret for henne når hun kom ut av fengselet. Senere gjentok og/eller fastholdt hun uttalelser med lignende innhold til tid og på sted som beskrevet under post IV grunnlag a og i politiavhør på Bergen sentrum politistasjon tirsdag 23. februar 2021.

II Straffeloven § 263
for i ord eller handling å ha truet med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

Grunnlag:
Lørdag 23. januar 2021 kl. 18.25 i [fengsel1] sa hun til fengselsbetjent D at hun hadde store planer for neste uke» at «planene inneholdt en kniv og skolen» og at «D ikke trengte å være bekymret for eget liv, men at hennes kolleger burde være bekymret» eller lignende.

III Straffeloven § 273, jf. straffeloven § 16
for å ha forsøkt å skadet en annens kropp eller helse, gjort en annen fysisk maktesløs eller fremkalt bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen.

Grunnlag:
Tirsdag 5. januar 2021 ca. kl. 17.30 på cellen sin i [fengsel1] forsøkte hun å skade fengselsbetjent E ved å stikke ham med en kniv. Forsøket lyktes ikke fordi E var iført verneutstyr og verget seg med et skjold.

IV Straffeloven § 155
for ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig adferd å ha påvirket en offentlig tjenesteperson til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling eller hindret en slik handling, eller søkt å oppnå dette, eller gjengjeldt en tjenestehandling.

Grunnlag:

a. Fredag 6. november 2020 ca. kl. 14.45 utenfor Bergen tingrett, i forbindelse med at hun skulle tilbakeføres til [fengsel1] etter fremstilling for fengslingsmøte, sa hun til politioverbetjent F at hun skulle drepe ham. Dette sa hun for å få F til å ta av håndjern som var påsatt henne og/eller for å hindre at hun ble tatt med til fengselet.

b. Til tid og på sted som beskrevet under post III forholdt hun seg som der beskrevet overfor fengselsbetjent E, for å unngå at E tok fra henne kniven og/eller for å hindre at E opprettholdt ro og orden i fengselet.

c. Onsdag 20. januar 2021 ca. kl. 18.00 i Kaigaten 5 i Bergen, i forbindelse med at politibetjentene G og H skulle plassere henne inn i en politibil for tilbakeføring til [fengsel1] etter fremstilling for røntgen, strittet hun kraftig imot og sparket flere ganger mot dem for å hindre at hun ble tatt med til fengselet.»

For tingretten var professor og spesialist i psykiatri Ketil Joachim Ødegaard og psykolog dr. med. Jens Petter Gisselgård oppnevnt som rettspsykiatriske sakkyndige. De avga sin samstemmige erklæring 06.04.2021, og denne ble ved uttalelse fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) 01.05.2021 funnet å være «uten vesentlige mangler», jfr. straffeprosessloven § 147, 3. ledd.

Hordaland tingrett avsa 20.05.2021 dom med slik domsslutning:

«A, født [00.00.2001], dømmes for overtredelse av Straffeloven § 264, jf. § 263, Straffeloven § 263, Straffeloven § 273, jf. § 16, Straffeloven § 155, alt sammenholdt med straffeloven 2005 § 79 bokstav a) og b), til forvaring i 1 – ett – år og 8 – åtte – måneder.

Til fradrag i tidsrammen kommer utholdt varetekt med 196 dager, jf. straffeloven 2005 § 83.»

A har rettidig anket dommen til Gulating lagmannsrett hva gjelder reaksjonsfastsettelsen, og gjort gjeldende at det ikke er grunnlag for forvaringsstraff.

Gulating lagmannsrett avsa 15.06.2021 beslutning om å henvise anken til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Gulating lagmannsretts lokaler i Bergen 27. – 28.09.2021. A møtte ved framstilling fra varetekt, og sammen med henne forsvarer, advokat Anne E. Kroken. For påtalemyndigheten møtte førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen. Domfelte ønsket i utgangspunktet ikke å gi forklaring, men valgte likevel å gi forklaring. Lagmannsretten hørte ellers forklaring fra tre vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken med digitale vedlegg. De rettsoppnevnt rettspsykiatriske sakkyndige for tingretten, Gisselgård og Ødegaard, ble reoppnevnt for lagmannsretten, og var tilstede under ankeforhandlingen inntil de hadde avgitt forklaring.

Retten samtykket til at domfelte av sikkerhetsmessige grunner var iført håndjern under rettsmøtet første rettsdag, og såkalt «bodycuff» andre rettsdag, jfr. nærmere nedenfor.

På vegne av domfelte nedla forsvarer slik påstand:

A anses på mildeste måte.

Påtalemyndigheten nedla slik påstand:

Anken forkastes.

Varetektsfradrag utgjør pr 28.9.2021 327 dager.

Lagmannsretten bemerker:

Det bemerkes innledningsvis at ved avgjørelsen av spørsmålet om reaksjonsfastsettelse, er lagmannsretten bundet av tingrettens bevisvurdering under skyldspørsmålet for hver av tiltalepostene omfattet av tiltalen og domfellelsen, og det vises til tingrettens domsgrunner i så måte, jfr. straffeprosessloven § 41, 3. ledd. Det vises videre til tiltalebeslutningene og domsgrunnene hva gjelder dommene av 05.03.2018, 20.11.2018, 21.08.2019 og 18.09.2020.

Med hensyn til spørsmålet om domfeltes skyldevne/tilregnelighet, jfr. straffeloven § 20, bemerkes likevel særskilt at det framgår av tingrettens doms 3-4 at

«Tiltalte er i forkant av hovedforhandlingen undergitt full rettspsykiatrisk undersøkelse, og de to sakkyndige fant ingen tegn til psykose i form av stemmehøring, tankeforstyrrelser eller bisarre vrangforestillinger. Det er også i erklæringen av 06.04.21 påpekt at det ikke fremkommer noe som tyder på at hun noensinne har hatt symptomer på en primærpsykotisk lidelse. De sakkyndige har således konkludert med at tiltalte ikke har en sterkt avvikende sinnstilstand eller sterk bevissthetsforstyrrelse, og ikke er psykisk utviklingshemmet, jf. straffeloven § 20, annet ledd. Tiltalte har fra tidligere i ungdommen diagnosen F90.0 ADHD, og de sakkyndige har vurdert at hun i tillegg tilfredsstiller diagnosen F60.0 Dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Retten bemerker at personlighetsforstyrrelse ikke gir grunnlag for å vurdere tiltalte utilregnelig i straffelovens forstand, i det denne ikke er å anse som en sterkt avvikende sinnstilstand som gir svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne, jf. straffeloven § 20, tredje ledd.

Tiltalte har således uten tvil strafferettslig skyldevne etter straffeloven § 20.»

For lagmannsretten er det ikke framkommet opplysninger som gir grunnlag for å stille i tvil tingrettens vurderinger og konklusjon som gjengitt, om at tiltalte på de aktuelle handlingstidspunkter fra 29.10.2020 til 23.02.2021, hadde strafferettslig skyldevne og skal bedømmes som tilregnelig, jfr. straffeloven § 20. Tilsvarende gjelder med hensyn til perioden fra 28.04.2017, som er første gjerningstidspunkt omfattet av den framlagte straffeattest.

***

For sammenhengens skyld gjengis her tingrettens redegjørelse for deler av tiltaltes, nå domfeltes, bakgrunn og livsbetingelser, samt deler av tingrettens bevisvurdering for øvrig, jfr. dommens 6-7:

«Tiltalte er bare 20 år gammel, men er allerede domfelt fire ganger tidligere for tilsvarende forhold som i herværende sak; trusler samt vold eller trusler mot offentlig tjenestemann. Ved dom av 21.08.19 og dom av 18.09.20 ble hun også domfelt for grov trussel, fremsatt under omstendigheter relativt like som ved forholdet i tiltalens post I i herværende sak.

Tiltalte har vokst opp på [sted1] med foreldre og to yngre søsken. Tiltalte ble av sin mor i retten beskrevet som et snilt og føyelig barn under oppveksten, som ikke var vanskelig å ha med å gjøre. Hun var en god storesøster for sine to yngre søsken, og hennes familie er svært glad i henne, stiller opp for henne og ønsker å gjøre det som er mulig for at hun skal få det bra. A var motorisk urolig som barn, men hadde ikke adferdsvansker, og hun klarte seg godt på skolen. Det var først på ungdomstrinnet at foreldrene begynte å få meldinger fra skolen om skulking, stygg språkbruk og dårlig oppførsel. Før dette hadde A blitt mobbet gjennom flere år, i hvert fall fra slutten av barneskolen, og hun hadde ifølge sin mor også før mobbingen vært et barn som var en del utenfor fellesskapet. Mobbingen tiltok og A byttet ungdomsskole. I følge hennes mor opplevde A flere alvorlige svik fra dem hun stolte på, som et par lærere som ikke holdt det de lovet, samt overgrep fra to gutter som A hadde knyttet seg et sterkt vennskap til. Det var etter dette As adferdsvansker tiltok, og hun ble etter hvert flyttet til barnevernsinstitusjon i [sted2] for langvarig behandling for alvorlige adferdsvansker i medhold av barnevernloven.

Mens tiltalte var på barneverninstitusjonen [barnevernsinstitusjon] i [sted3], begikk hun de første straffbare forholdene som hun senere ble dømt for. På grunn av alvoret i truslene som tiltalte har fremsatt en rekke ganger over tid, har hun også måttet sone i fengsel fra kort tid etter at plasseringen i medhold av barnevernloven utløp. Tiltalte var således innsatt ved ungdomsenheten i [fengsel2] fra august 2018 til hun fylte 18 år i [måned] 2019. Den første perioden på [fengsel2] var varetektsfengsel som en følge av at hun fremsatte nye trusler kort tid etter utskriving fra barnevernsinstitusjonen, i prøvetiden som hun hadde etter betinget dom av 05.03.18. Hun ble domfelt på nytt...