Dømmekraft Nº LE-2024-55577 av Lagmannsretten, 2024-04-12

• Date: 12 April 2024
• Docket Number: LE-2024-55577
• Parties: Hedmark og Oppland Statsadvokatembeter (statsadvokat Magnus Schartum-Hansen) mot A (advokat Helge Hartz).

Ved tiltalebeslutning utferdiget av politimesteren i Innlandet er A, født [00.00.1977] satt under tiltale ved Østre Innlandet tingrett for overtredelse av:

Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 22 første ledd
for å ha ført en motorvogn når han var påvirket av alkohol (ikke edru) eller andre berusende eller bedøvende midler.

Grunnlag:
Mandag 13. februar 2023 forut for kl. 12.15 i Våler (Innlandet) førte han en personbil [kjennemerke], til tross for at han var påvirket av alkohol. Blodprøve tatt av han kl. 13:18 viste en promille på 1,09. Tilbakeregning av alkoholpromille på kjøretidspunktet anslår en promille på minst 1,2.

Østre Innlandet tingrett avsa 4. mars 2024 dom i saken med slik slutning:

1. A, født [00.00.1977], dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 22 første ledd til fengsel i 14 dager, samt en bot stor NOK 20 000 -tjuetusen-, subsidiært fengsel i 10 – ti- dager.

Fullbyrding av straffen utsettes med en prøvetid på to år jf. straffeloven 2005 § 34.

2. A, født [00.00.1977] fradømmes retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en periode på 15 – femten- måneder regnet fra 13.02.2023 i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 1, jf. forskrift om tap av retten til å føre motorvogn § 3-2 nr. 2.

Han pålegges å ta full ny førerprøve dersom han vil erverve førerkort på ny, jf. forskrift om tap av retten til å føre motorvogn § 8-3.

3. A, født [00.00.1977] ilegges saksomkostninger med NOK 5 000,–.

Tingretten mente at analyseresultatet av blodprøven ikke kunne legges til grunn da det ikke var tatt kontrollprøver som kunne gi anvisning på om tiltalte var på stigende eller synkende rus. Tingretten la derfor for straffutmålingen og tap av førerett til grunn en påvirkningsgrad på over 0,5 promille, men under 1,0.

Påtalemyndigheten har anket dommen. Anken gjelder saksbehandlingen, subsidiært påankes lovanvendelsen og bevisbedømmelsen ved straffutmålingen.

Det er gjort gjeldende at tingretten feilaktig legger til grunn at det skal tas blodprøver av motorvognførere på to ulike tidspunkt for å avklare om påvirkningen er stigende eller fallende. Et slikt synspunkt er både rettslig og faktisk feil, og gir uttrykk for en feil oppfatning av loven. Bestemmelsen i vegtrafikkloven § 22 likestiller alkoholkonsentrasjon i blodet med en alkoholkonsentrasjon ellers i kroppen, selv om alkoholen ennå ikke er tatt opp i blodet under kjøringen. Det avgjørende er derfor ikke domfeltes alkoholpromille i blod/utåndingsluft under selve kjøringen, men heller hans...